Lasersyn

I slutten av november ble jeg beskutt i øyet med laser. Inni meg er det en 12-åring som synes dette er veldig kult, siden alt som har med laserstråler å gjøre var veldig fascinerende. Memira i Sarpsborg hadde ihvertfall tilbud, jeg har tenkt på å ta en slik laseroperasjon en stund og dermed var saken klar.

Akkurat mens jeg lå under laseren var det dog ikke like kult. Ymse remedier tvang øynene mine vid åpne mens kirurgen først skrapet av det ytterste av hornhinnen og deretter sendte stråler av høykonsentrert UV-lys på den for å rette opp mitt feilaktige syn på verden. Hele tiden skulle jeg titte inn i en rød lampe rett foran øynene, slik at hverken kirurgen eller laseren skulle bomme. Selv om det er et ganske idiotsikkert og trygt system som er laget for at intet øye skal fare vill, følte jeg meg likevel veldig ukomfortabel. Men det var heldigvis smertefritt og veldig fort gjort. Under ett minutt til sammen tok selve laserskytingen.

Det tok forsåvidt litt lenger tid enn jeg hadde trodd før jeg kunne se klart. En stund var jeg faktisk litt bekymret for at resultatet ikke hadde blitt bra, for jeg så ikke skarpt på hverken kort eller lang avstand. Det var dog helt unødvendig å bekymre seg, etter som synet stadig har blitt bedre. For en uke siden var jeg på kontroll hos min faste (og dyktige) optiker hos Onsum i Halden. Nå kunne jeg lese den minste teksten han hadde. Det er visst en liten brytningsfeil på det ene øyet, og det andre har blitt en anelse langsynt, men synet er nå ikke så langt unna perfekt.

For øyeblikket (he) har jeg ikke billedsamlingen min tilgjengelig, men jeg skal senere legge ut et bilde av meg fra operasjonsdagen. Øynene var bedøvet for at pupillene skulle utvide seg til en størrelse som kan skremme selv den mest hengivne hustru. Derfor måtte jeg gå med solbriller. (Det vil si, både fordi de store pupillene gjorde meg veldig lysfølsom og fordi Marianne syntes blikket mitt var ekkelt.)

Barbering

Skal man skylle barberhøvelen med/i kaldt eller varmt vann?

30

I går rundet jeg 30 år. I og med at det hverken er en toerpotens eller delelig på 12, vil ikke jeg påstå at det er et spesielt rundt tall, men de fleste andre baserer seg jo på 10-erne. Uansett er det en fin alder, og det var veldig hyggelig med bursdag. Kultur- og næringsutvalget hadde sitt desembermøte, og etterpå var det snitter og julekonsert med Vigdis og venner. Ikke til forkleinelse for Erik André Hvidsten, Isabella Leroy og alle de andre som hadde en veldig bra konsert hvor (jeg beklager at jeg nå skriver en unødvendig lang og innfløkt setning, men jeg har ikke tid til å gjøre den kortere) også overskuddet eller inntektene gikk til et Blå Kors-prosjekt for barn, men gårsdagens beste kor var KNU med «Hurra for deg».

Strøm av glede

I dag har jeg lært noe nytt. Hvis jeg har min bærbare PC i standby-modus, kan jeg ta ut batteriet og sette inn et nytt uten å måtte starte om, selv uten å ha strøm tilkoblet. Det er tydeligvis nok strøm i noen kondensatorer eller noe til å holde maskinen i gang uten batteri i noen sekunder.

Et par, bra filmer

Min kone og jeg er blitt noen feinschmeckere på film. Det vil si at vi dro og så en av kinosjefens utvalgte her om dagen, en svensk film titulert Du levande. Dette er kanskje mer en typisk kritikerfilm enn en publikumssuksess, for den har høstet et knippe toppanmeldelser, men det var forholdsvis glissent i salen. Og den var absolutt annerledes enn de fleste filmer jeg har sett i det siste. Du levande har ikke noe plot, men er en serie glimt fra et par dager i en svensk by. En grå og trist svensk by. Ordentlig grå og trist, og dessuten mer og mer morsom. I tillegg til at filmen er grå i fargene, er det massevis av gamle, grå og ikke nødvendigvis pene mennesker.

Man trenger litt tålmodighet, for scenene er lange og ofte består de av bare ett eller noen få klipp. Til gjengjeld er det masse underfundig komikk som Marianne og jeg stadig vekk driver og minner hverandre på nå om dagen. Deriblant en desillusjonert psykiater som ikke lenger synes pasientene fortjener et godt liv, en kvinne som vil at mannen og hunden hennes skal stikke begge to og en litt udisiplinert trommeslager i en begravelse. Anbefales.

Neste gode film vi nylig har sett, er En dag uten krig fra 2005. Her er handlingen fra julaften 1914 på fronten et sted i Frankrike under den første verdenskrig. Etter hva jeg har hørt, er skyttergravskrig stort sett bare grufullt, men denne julaften tok man mange steder en pause fra hele krigingen og feiret jul sammen. Nå som det er desember har jeg endelig blitt åpen for julestemning, og En dag uten krig er rentappet, klisjéfri sådan. Anbefalt.

Oppdatering: Med et komma er det nå oppnådd et ordspill i innleggets tittel.

Nytt rede

På fredag overtok vi Christianslund Allé 15 A. Jeg har oppdaget at det er gøy å pusse opp. Kjedelige bilder kommer sikkert.

Håndsignaler i trafikken

På fredag var jeg litt uoppmerksom på vei mot en rundkjøring og kjørte inn selv om det kom en bilist med tilhenger fra venstre. Han måtte muligens bremse litt da jeg smatt inn foran ham, uten at jeg er helt sikker på det. Uansett så jeg i speilet at han viste meg det internasjonale håndsymbolet som betyr noe sånt som «nå kjørte du feil!». Men kan dere fortelle meg om det finnes en tilsvarende gest som betyr «du har helt rett, unnskyld»?

Tatt av vinden

Når man hører vindkast ute om morgenen og ser gjennom vinduet trær og planter bøye seg for usynlige krefter, kan man grue seg litt til å sykle til jernbanen. Lettelse er å se at det ikke regner. Fornøyelse er å oppdage at det er en kraftig medvind.

En genser

Fredriksftad Blad har trykket et bilde av ordføreren vår i en Bandidos-genser.

Som tidligere nevnt har jeg sagt at det å få en systemskifte her i byen er litt mer spennende enn jeg liker, men da var det ikke dette jeg tenkte på. For vel er Frp uvant med å sitte i posisjon, og det medfører naturligvis at en del illusjoner brister (jf. hvordan det går med SV nå som de er i regjering), og jeg er uenig med mye av deres politikk, men nå er ordførerens tillit undergravet og jeg irriterer meg over hvordan FB har blåst opp denne saken.

Slik jeg ser det, har avisen satt et slags rykte på forsiden. Et MMS-bilde uten kjent fotograf og som godt kan være manipulert er jevngodt med et rykte i mine øyne. Er det en nyhet at folk sender fleipete e-poster nå? FB været tydeligvis blod og trykket bildet likevel.

FB mener at de har handlet rett uansett, fordi enten 1) er bildet ekte og altså er det vel noe muffens med vår nye ordfører, eller så 2) er det manipulert og altså er noen (som etter avisens nitidige etterforskning har vist seg å være en partifelle) som vil sverte henne. Men hvis 2 er tilfelle, så er det først når bildet kommer i avisen at det kan sverte henne. Så lenge det sirkulerer som en MMS er det bare et rykte som er relativt harmløst med mindre avis gjør det til en sak. Med andre ord bærer avisen ved til det bål «noen» har tent, som ellers kunne sloknet av seg selv. Å «få det frem i lyset» for at hun skal kunne forsvare seg, er nok et vikarierende motiv.

Og det er ikke nødvendigvis noe muffens med ordføreren hvis 1 er tilfelle heller. De fleste har noe dumt på samvittigheten, og den som er uten synd, kan kaste den første sten. Skulle like å vite om FBs redaktør og journalister har klart å holde sin sti ren når de er i såpass innflytelsesrike posisjoner.

For meg ser det mest ut som at dette hengsler på den anklagedes evne til å håndtere mediepresset. Hvis et PR-firma hadde vært inne i bildet* i sakens begynnelse, tipper jeg saken ville kokt bort ganske fort. Jeg mener det er galt hvis ordføreren skal bli presset ut av sin stilling i praksis fordi hun ikke har gode nok medierådgivere.

Hun har min tillit.

PS. Håper ikke avisen får med seg at jeg har skrevet en rekke useriøse leserbrev gjennom noen år, eller at jeg ved et uhell kom til å kjøpe en hettegenser med dødningeskaller på, som jeg, sikkert på grunn av manglende dømmekraft, bruker likevel.

*) Beklager dette utilsiktede ordspillet.

Presidentvalget i USA

Jeg bryr meg lite om presidentvalget i USA. Men satireavisen The Onion har en god oppsummering av hva som er det viktigste temaet.


Det viktigste temaet for amerikanske velgere

En avholden junkie

Det ligger noen ganger forlatte aviser i toget, og hvis jeg først leser VG eller :Dagbladet er det som regel derfra jeg har fått tak i det. På forsiden av et forlatt VG her om dagen sto det at det at en modell får penger for å være med på fest.

Nå er det vel slik at forsiden på en avis skal fortelle hva som er det viktigste man kan finne i avisen. Til tross for at jeg er hektet på det narkotikumet som på folkemunne kalles lesestoff, slo det meg derfor at det ikke var verdt å åpne avisen for å se om det sto noe annet interessant. Bortsett fra Dilbert, da.

Fuglekikker

I helgen har vi vært en tur i Tallinn. Utenfor vinduet vårt i 20. etasje gikk denne løse fuglen og glodde. Den glodde så veldig at jeg faktisk vil gå så langt som å kalle den en skamløs fugl.

Forøvrig noterte jeg meg i hotellets heis at det ikke fantes noen 13. etasje i hotellet. Knappen som vanligvis skulle ha ført til etasje nummer tretten hadde en juvel på seg istedetfor et ulykkestall, og på det nivået hadde de erstattet trettende etasje med juvel-suitene.

Bilder fra Sardinia

Nå er det såpass lenge siden min kjære kone og jeg var på bryllupsreise at det er på tide å mimre litt. Vi dro, som tidligere nevnt, til Sardinia og byen Alghero. Alghero uttales forøvrig med g, ikke dsj, som jeg trodde før vi dro. Men nok om det.

Først vil jeg skryte litt av vår reisebok, Eksotiske Sardinia. Den er skrevet av en dame som har tydeligvis har forelsket seg litt i Sardinia, og den inneholder blant annet en del ferdig planlagte reiseruter som var til god inspirasjon, i tillegg til historie, beskrivelse av steder, telefonnumre, adresser og alt det vanlige. Denne boken skulle bli til stor glede.

Sardinia er er ordentlig likanes sted. Vi (jeg) var litt sent ute med å prøve å leie bil via det verdensomspennende Internettet, så det måtte vi gjøre på stedet. Det enkleste hadde vært å ta en prat med Star Tour som hadde avtale med et eller annet firma og tilbød en liten bil i en uke for 240 euroer. Men det enkleste er ikke alltid det beste. Vi tok telefonen og reiseboken fatt og fant ut at Europcar var 40 euroer billigere. Med en Fiat Panda og vår splitter nye GPS var vi dermed klare for å kjøre land og strand omkring.

GPSen var en genistrek. Selv om man kan kjøre feil likevel og noen ganger får litt upraktiske veivalg, gir det en veldig god følelse alltid å vite hvor man er. Ikke minst når man på jakt etter en bestemt restaurant havner i italienske gater så trange at jeg følte at det nesten ikke var plass til vår Fiat.

Det er masse å fortelle, men jeg skal ikke kjede dere med for mange detaljer. Jeg skal kjede dere med å fortelle om mat: På en bar ved en strand hadde de hestekjøtt på menyen. Det smakte godt ved stranden, og enda bedre på en bedre restaurant vi dro til en annen kveld. Dessuten fikk vi smake på rå kråkebolle, grovt wienerbrød og ost med insektegg. Sistnevnte var en sardisk spesialitet som godt kan forbli sardisk. Spedgris spiser jeg derimot gjerne igjen. Og pasta med diverse sjømat.

Men nok om det. Her er noen bilder. Dobbeltklikk på bildeserien for å se billedalbum med kommentarer. Lesere med gmail-konto (alle som bruker Blogger) kan logge seg inn og se et kart i tillegg.

Omtanke: diskriminering

Knipset på et toalett i Torvbyen. Hvorfor trenger engelsktalende 4-5 trykk med seterens mens nordmenn bare trenger 2-3? Tyskere skal visst spraye direkte på toalettsetet og for dem presiseres det at det er papiret de skal bruke til å tørke setet med etterpå. (Klikk på bildet, så blir teksten litt mindre utydelig.)

Flere døde fugler

I vår serie om døde fugler ved Kongens Brygge i Halden kommer det i dag ikke ett, men to nye bilder. Det første ble tatt for en uke siden. I gummibåten kan vi se en død fugl og to tomme ølkasser. Det er vel unødvendig å si noe mer.


Det neste bildet tok jeg i dag. Her finnes det ingen bevis på at fuglen har drukket, men flasken har sannsynligvis sunket eller drevet ut av syne.


Nei, det er ikke samme fugl på begge bildene. Som dere kan se på det øverste bildet, er det en sten død fugl som ligger i båten. Den har naturligvis ikke flyddfløyet ut og lagt seg i vannet, det har jeg sjekket.

Vi er havren

Ja, kjære lesere/seere. Som lovet kommer her flere bilder fra bryllupet. Disse er tatt av onkel Johan.


Dette er oss utenfor kirken.


Dette er gjester som venter i spenning på at vi skal komme tilbake etter fotograferingen.
 

Her kommer vi til Fredrikstad Handelsstands festlokaler. For å gjøre litt reklame: Det er vanskelig å få fullrost dem som driver dette stedet. Det var slett ikke dyrt, maten var deilig og servicen var fantastisk.
 
 
Hvem kan la være å smile ved en slik anledning?


Sangen fra meg til Marianne med melodi fra «Jeg er havren» slo veldig godt an, men den som lo best var Christian (i midten).
 

Her er vi utsatt for mer moro, men dessverre husker jeg ikke akkurat hva.
 

Dette er et motiv dere har sett før, men Christian har mast veldig mye om å få bilder av seg på nettet.

 
Fra nå av vil jeg ha polonese på hver eneste fest jeg er med på å arrangere.


Vi er havren. Marianne var veldig tydelig før bryllupet på at sanger på melodien til «Jeg er havren» ikke vil bli akseptert. Vår toastmaster Lundblad ga oss likevel en radbrukket utgave av nettopp den sangen. Hva skulle vi gjøre? Gud velsigne ham, den bondeknoll.

Oppdatering

Heisann. Det har skjedd mye i det siste. Etter hvert skal jeg prøve å detaljere litt mer, men her er ihvertfall en kjapp oppsummering.

1. Bryllup. Dette har jeg allerede skrevet litt om, men nå har vi fått flere bilder fra hoffotografen Johan Høidahl, og noen av dem skal jeg legge ut. Hvis det er noen andre lesere som også har bilder, så vil vi veldig gjerne ha dem på mail. dagh krøllalfa fix punktum no er adressen.
2. Bryllupsreise. Sardinia er toppen til reisemål.
3. Film. Bourne Ultimatum er toppen til actionfilm. Film nummer tre om amnesiagenten Jason har funnet tilbake til nerven som forsvant i film nummer to.
4. Politikk. Jeg er blitt gjenvalgt som kommunestyrerepresentant. Takk til dere som stemte på KrF og/eller kumulerte meg! KrF sammen med Venstre er på vippen denne perioden, hvilket gjør at vi får større innflytelse enn forrige periode. Igår hadde vi et møte om hvilken ordførerkandidat vi skal støtte, og partiet falt etter mye diskusjon ned på at vi skulle støtte et systemskifte i Fredrikstad med Frps ordførerkandidat. Vi skaper et lite stykke historie i byen, og det veldig spennende. Kanskje til og med litt mer spennende enn jeg liker. Uansett stemte jeg sammen med partiet selv om jeg forsåvidt var på vippen selv.

Fotografier fra den første september

Kjære venner og lesere. Det har vært en strøm av henvendelser fra dere med bønn om oppdateringer og bilder. I går kom vi hjem fra vår bryllupsreise til Sardinia (mer om det i et senere innlegg), og nå først har jeg fått tid til å se igjennom noen av bildene som ble tatt og legge dem ut til allmenn beskuelse. Takk til onkel Peter for disse bildene.


Marianne, forventningsfull brud, flankert av sin pappa Rolf.


Vår transport for dagen, en Audi fra begynnelsen av 70-tallet (beklager at jeg ikke har mer greie på det, Arild!).


Christian hadde skrevet en sang til oss og sang den selv.


Vi ble ikke så lite rørt.


Vi ønsker å beklage til alle som måtte overvære brudevalsen at vi forsøkte oss på wienervals når det var engelsk vals vi hadde øvet på.



Elvis Presley og The Beatles hadde også skrevet sanger til oss, og de ble fremført av zum.

Marianne og jeg hadde en fest uten like. Bortsett fra at kontaktlinsene mine ble grådig tørre utover kvelden, var alt helt fantastisk!

En herlig dag

Hoi, i dag skjer det! Kom til Onsøy kirke kl 13 for å bivåne at Marianne og jeg gifter oss.

Første gang

I går kveld, eller la oss si det som det er, i natt, fikk jeg min første fartsbot. For å være presis har jeg ikke fått den ennå, siden det er en automat som knep meg. Det var naturligvis litt ergerlig, men jeg har alltid ment at de som får fartsbøter, de fortjener det. Dessuten har jeg ikke hatt så mye imot fotoboksene før heller, siden de i følge myndighetene reduserer antall ulykker. Det finnes nok flere fotobokser enn jeg synes er nødvendig, men egentlig synes jeg de er en grei ting. Det eneste nye er at det denne gangen går ut over meg. Når alt kommer til alt, er det altså ingen grunn til å være sur, så det er jeg heller ikke. Men bortkastede penger er det.

Minesweeper: The Movie

Filmer som blir dataspill er gammelt nytt. Dataspill som blir film er heller ikke ukjent, men én klassiker har manglet inntil nå: Minesweeper.

De små øyeblikkene

For et par uker siden var jeg og min tilkommende en tur på Hankø. Vi hadde nemlig nesten ikke vært der før, og jeg tenkte det kunne være artig å se hva slags ø det egentlig er så mye snakk om. Siden vi naturligvis ikke var særlig kjent, fulgte vi bare skiltene til bukten Trouville, kjent fra avisene og sikkert også fjernsyn. At det var en flott bukt kunne vi raskt konstatere, før vi gikk litt videre ut på svaberget. Og mens vi gikk utover dette svaberget og koste oss, så jeg for meg hvordan det gikk bratt ut i vannet, ideelt for et bedre stup. Dette var i den uken hvor det var varmt og sol og badetemperatur, og jeg forestilte meg et godt bad.

Dessverre var det helt uegnet for stuping. Svaberget ved siden av Trouville endte i en slags grunne med små knauser som man i beste fall kunne kaste seg litt forsiktig ut fra. Nå var det altså en fin kveld, og som sagt koste vi oss, så det var like før jeg gikk glipp av muligheten til en skuffelse. Heldigvis tok jeg vare på øyeblikket, og der og da fortalte jeg min kjære (og nå også dere) hvor viktig det er å ta vare på de små skuffelsene i livet. Mulighetene kan være så små og umerkelige at man går glipp av dem midt i hverdagens sus og dus. Det gikk bare et par øyeblikk før vi koste oss igjen, og jeg fikk meg et godt bad litt senere, men jeg husker ennå med glede det lille nederlaget tidligere på kvelden.

Skyt meg

Som politiker og ungdomskandidat for KrF i årets kommunestyrevalg er det bare rett og rimelig at jeg skal få være med i et flash-spill på Internettet. Gå inn på www.kulehoder.no og bli med i trekningen om en iPod ved å skyte blant andre meg.

Ønskeliste til vårt bryllup

Den oppmerksomme leser har naturligvis fått med seg at Marianne Røisland Finne og jeg, Dag Høidahl, er forlovet, og dagen vi gleder oss til er den 1. september 2007. Vi har lagt ut ønskeliste hos Presangen i Torvbyen i Fredrikstad (samt andre butikker i utvalgte fylker som Rogaland, Hordaland, Vestfold, Troms og Nordland). Venner fra Grimstad kan dra ned til Jernia eller Expert hvor vi også har lagt ut lister.

Observert

Mens jeg spiste mat på On the Run, eller På rømmen som jeg så artig oversetter det med av og til, observerte jeg to ting: Lene Alexandra kom innom for å besøke toalettet. Så nå vet jeg at ihvertfall bilen hennes er Smart. Observasjon nummer to var at Rollito (var det riktig navn?) med Taco-smak ikke er noe særlig.

Noe å tenke på

På to stemplingsautomater på Økern T-banestasjon er det nylig skriblet følgende regel: «IKKE PLAG KAMELENE». Den hadde jeg i grunn litt sans for. Det blir neppe særlig vanskelig å følge den heller.

073

Er det ikke flott når de unge finner hverandre?

Nytt kamera

Da er endelig mitt nye kamera kommet. Med et så flott motiv like i nærheten, var det jo åpenbart hva jeg skulle ta bilde av først:


Neste motiv er litt i samme gate, men ikke alle kan være like fotogene.

Så langt er jeg veldig godt fornøyd med mitt Canon IXUS 800. De nærmeste dagene skal kameraet få prøve seg i Bergen og Lidköping-traktene, så får vi se hva det duger til.

Kamera på vei

Ja ja, kjære lesere. I tillegg til en mer hyppig og fyndig oppdatering har dere vel savnet bilder på denne bloggen. Som tidligere nevnt har mitt trofaste Canon PowerShot S45 tatt kvelden. Det har tålt mye juling, men til slutt gikk linsedekselet i stykker. Etter mye og om men har jeg nå bestemt meg for hva som skal være dets efterfølger. I forhold til hvor mye tid som har gått med, tror jeg faktisk dette valget er omtrent like viktig som da vi fant vår nye bolig.

Det som avgjorde valget, var følgende: Jeg ville ha et lite kamera (mindre og lettere enn mitt forrige), god lysfølsomhet, gjerne med bildestabilisering, mulighet for manuelle innstillinger, rask seriefotografering, ikke for mange megapiksler, samt en pris på rundt 2.500,-. Da jeg ble gjort oppmerksom på Nikon P5000, kom i tillegg ønsket om rask autofokus inn i bildet.

For den svært interesserte leser, viser denne tabellen hos dpreview.com en sammenligning av kameraene jeg syntes var interessante.

Og valget? Det falt på Canon IXUS 800 IS. Det er lite, relativt rimelig, har 6 megapiksler, raske seriebilder og bildestabilisering, men mangler en del manuelle innstillinger jeg egentlig ønsker. Fujifilm FinePix F30/31fd/40fd har bedre lysfølsomhet og fokuserer automatisk på ansikter, men tar maksimalt tre bilder i serie og er vanskeligere å stille manuelt. Nikon P5000 har flere megapiksler (men visstnok med god kvalitet), langt bedre muligheter for manuelle innstillinger og attpåtil sko for blitz, men faller igjennom på autofokus (i følge hva jeg har lest) og er dårlig på seriebilder. De nyere IXUS-kameraene tilfører ikke noe jeg vil ha, bare flere megapiksler (som vanligvis ikke fører til bedre bildekvalitet uansett) og noen fancy funksjoner jeg neppe kommer til å savne.

Hvorfor har ikke etikk-professorer bedre oppførsel?

Filosofen Eric Schwitzgebel funderte på om de som underviser i etikk har bedre moral enn andre. Dengang ei:

"At a recent philosophy conference, [Eric] offered chocolate to anyone who filled in a questionnaire asking whether ethicists behaved better than other philosophers.

It wasn't long before an ethics professor stole a chocolate without filling in a questionnaire. (This reminds me of a famous psychology study that found that trainee priests on their way to give a talk on 'The Good Samaritan' mostly ignored someone in need if they were in a hurry!)."

Som det heter: Those who can't do, teach. Mer om saken kan leses på denne bloggen: Mind Hacks: Why don't ethics professors behave better?

Moro mens man venter

Akkurat nå er jeg i Oslo for å kjøpe nytt fotoapparat. Det er artig å ha en mac å leke med mens man venter.

Hos kjøpmannen

Verden går jammen fremover. Hos den lokale kjøpmannen idag, var det en kunde foran meg i køen som ikke hadde dekning på sitt betalingskort (kunden altså, ikke køen). Naturligvis forberedte jeg meg på å måtte vente en stund mens kassadamen (i dette tilfellet en gutt) gjorde ett eller annet for å annulere kjøpet mens den uheldige kunden foran meg gikk for å sjekke kontoen i nærmeste minibank. Men til min overraskelse slapp jeg det. Kassadamen (fremdeles en gutt) begynte å dra mine varer foran LASER-strålen som registrerer varene (er ikke fremtiden fantastisk? ikke bare kan gutter være kassadamer, men man bruker LASER-stråler i helt vanlige kolonialforretninger).

Dette fascinerte meg, og jeg forhørte meg med gutten om hva han hadde gjort. Han hadde trykket på en knapp som gjorde at den forrige kundens handel ble lagt til side, og da kunne han fortsette med neste kunde (meg) og gå tilbake til den forrige kunden senere. Denslags var ikke mulig da jeg var kassadame for noen år siden.

I den forbindelse tillater jeg meg å mimre litt. Ettersom Sandra har kommet med noen beklagelser over sine kunder, tenkte jeg å nevne et par frustrasjoner fra min tid. Mange er nok like ennå:

• Alle kunder kommer med de samme morsomhetene. Hvis man må vise dem hvor en vare befinner seg, sier de «Det første man blir blind på er øya», og hvis strekkodeleseren ikke registrerer en vare, sier de «Er den gratis?» Til det siste pleide jeg å forsøke å overgå dem i å være absurd ved å påstå at varen jeg hadde foran meg var utsolgt. Ingen lo noensinne av det.
• Kunder som klager på at bæreposer koster penger. Hvis man vil spare de ørene, er man fri til å ta med seg sine egne bæreanordninger.
• Kunder som stabler varene i hauger på samlebåndet.
• Etc.

For mer kundefrustrasjon, se haderkunder.dk, hvor danske butikkansatte lufter sin vrede.

Sove på jobben

Å arbeide som forskningsobjekt på et søvnlaboratorium må være en drømmejobb.

Opera er min venn

Ett av mine favorittprogrammer er Opera, en nettleser som blir stadig bedre. To ting jeg ikke helt klarer meg uten er reklamefilteret og musgestikulering. Reklamefilteret gjør at jeg nesten ikke ser noe av all den distraherende og plagsomme reklamen som er rundt omkring på Det verdensomspennende internettet. Musgestikulering vil si at jeg kan holde inne høyre musknapp og vifte med musen på forskjellige måter, og så gjør Opera det jeg vil, for eksempel gå til forrige eller neste side, eller fjerne siste del av internettadressen. Hver gang jeg bruker en annen nettleser som ikke har musgestikulering føler jeg meg handicappet.

Et par nye ting som kom i siste utgave er en nummerskive som dukker opp når man åpner en ny fane (ja, for man vil vel ikke ha et nytt vindu for hver eneste webside man vil veksle mellom, vil man vel?), hvor man kan legge inn ni favorittsider. Det som gjorde meg så fornøyd at jeg ble nødt til å skrive til dere om det, var at man kan «lagre» søkefelt på websider ved å høyreklikke på dem.

Denne kjekke funksjon gjorde at jeg kunne lage en ny, kjekk funksjon i Opera, nemlig å vise Postscript-filer. Av og til får man bruk for å lese noe som er lagret som Postscript (for de uinnvidde kan vi si det er en gammel variant av Acrobat eller PDF-filer). Jeg har ikke noe program som kan vise de filene på min PC, men det finnes en webside som kan gjøre det for meg her: http://view.samurajdata.se/. På den siden er det et felt hvor man skriver inn web-adressen til en postscriptfil for å få filen vist som et bilde.

Hoi, tenkte jeg da jeg så feltet, et søkefelt kan jo lagres nå. Dermed høyreklikket jeg på det, valgte å lagre og vips kom det opp et vindu hvor jeg kunne skrive en forkortelse for «søket». Dobbelthoi! tenkte jeg og skrev «ps». Og vips, neste gang jeg trenger å se på en postscriptfil, kan jeg bare kopiere adressen, gå til adresselinjen i Opera og skrive «ps adresse» for å gjøre det. Jajaja. For en glede.

Hurra

Hurra for min forlovede som fyller år på denne dag! Vi feiret med å lage mat på bryggen på Seut ved hjelp av Mariannes nye stormkjøkken/primus. Skulle gjerne hatt og vist noen bilder, men kameraet mitt er dessverre fremdeles i stykker.

(For hurra for min far, se her.)

Dactyloadapter

Dactylo-adapter betyr på godt norsk fingeradapter. Artig for både store og små:
.


Les mer om dette uunnværlige produkt som kom ut for snart to måneder siden, på websidene til Art Lebedevs designstudio og/eller kjøp det hos ThinkGeek.

En erfaren toastmaster taler

Forrige helg hadde jeg æren av å være toastmaster i Line og Christer Wahlbergs bryllup. Det var slett ikke så verst. I tilfelle noen andre eller jeg selv skulle havne i en lignende situasjon igjen, har jeg noen tips. Eller kanskje like gjerne en huskeliste. Dette virket ihvertfall for meg:

• Få en følelse av hvordan de som arrangerer festen vil ha den. Antagelig er det noe i nærheten av hvordan du liker det selv. Du ble forhåpentligvis spurt fordi de har sans for din stil/smak.
• Finn ut litt om de som skal tale, forholdet til brudeparet osv. Hvis ikke du er spesielt kjapp i replikken, kan du skrive ned introduksjoner på forhånd.
• Skriv ned antatt program på papir. Gjerne i flere kopier, slik at du kan gi eksemplarer til andre som måtte ha nytte av det, som serveringsansvarlige og teknikere (det er forresten neimen ikke dårlig å ha egen tekniker i bryllupet!). Hvis ikke du vet noe om hvor lang tid innslagene tar, så gjett.
• Se an festen og tilpass programmet. La det være tid for folk til å kose seg.
• Sjekk på forhånd at teknisk utstyr virker som forventet.
• Avtal med noen gjester på forhånd om de har bidrag å komme med. Ekstra verdifullt for deg som toastmaster er bidrag som du kan velge om du tar med eller ikke ut i fra hvordan festen forløper.
• Velg en rød tråd som du kan komme tilbake til i introduksjoner og lignende. Jeg hadde flaks og fikk stadig noen artige telegrammer fra mer eller mindre kjente personligheter i løpet av bryllupet.
• Gå til biblioteket og lån en god bok om å være toastmaster. Min anbefaling er Toastmastermanualen av Thomas Leikvoll og Erling Arvola.
• Forny boklånet før du får varsel om for sen levering og må betale purregebyr. (Jorun, dere skylder meg egentlig 30 kroner, men jeg tror jeg har rotet bort kvitteringen.)
• Drikk en god del vann.

Slapp av og kos deg.

Ulempen med åpne kontorlandskap

Det er ikke helt lett å konsentrere seg om å jobbe når noen står og holder en presentasjon 15 meter bak deg.

Men til gjengjeld kom det en en eks-hallodame fra NRK innom kontoret idag.

Sisten

Hm. Per André tok meg i blogg-sisten. Det er bare å følge opp:

Seks ting dere sannsynligvis ikke visste om meg:

1. Jeg har sett filmen Spice World (den med Spice Girls, ja), på kino. Og jeg likte den. Forresten synes jeg Spice Girls hadde mange bra låter.
2. I bokhyllen har jeg samlet alle bøkene som har noe som helst med fugler å gjøre ved siden av hverandre. Det begynte jeg med etter at jeg opppdaget at Vesaas' «Fuglane» og Aschehougs «Fuglene i farger» hadde havnet ved siden av hverandre ved en tilfeldighet.
3. Iført boksershorts, skjorte, slips og blazer har jeg opptrådt som nyhetsoppleser i en studentrevy for noen få hundre publikummere. Nyhetene hadde jeg stort sett skrevet selv.
4. Når det avsynges sanger ved høytidelige anledninger som KrF-møter og selskaper, synger jeg en oktav lavere enn vanlig, så sant jeg klarer.
5.  En gang så jeg på TV i en halv time uten å skru på. Det var en oppgave i et eksperiment som jeg i grunn kan anbefale. (Det var mer fornuftig bruk av tiden enn de fleste andre halvtimer jeg brukt foran TVen.)
6. Jeg har sendt postkort til en som var på ferie i London.

Følgende tre bloggere har'n (for noen merkelige regler for sisten):
Martin
Simon
Ole

Fordelen med formiddagsmøter

Søndag var det formiddagsmøte i menigheten. Skulle ønske det var formiddagsmøte hver søndag, for da kunne vi dratt til Ravneberget i Borge hver søndag og hatt årets nest største naturopplevelse. På vei til bygdeborgen kunne vi kommet like innpå to elgkalver som hadde sprunget av gårde når de så oss. Etterpå når vi hadde kommet frem og nytt utsikten over Skjærviken og Borge forøvrig, kunne vi se den ene elgen trave over jordet, stoppe litt midt på veien og deretter fortsette inn i skogen ved Borge skole (altså elgen, ikke vi). Etter en stund kunne vi skuet den andre elgen følge etter omtrent samme vei. I mellomtiden kunne vi også gledet oss over de tre beitende rådyrene på jordet, og en rovfugl hvis art vi ikke hadde klart å avgjøre. På vei tilbake til bilene hadde vi kanskje overrasket enda et rådyr og nesten snublet over et par døde mus på stien. Vi kunne avsluttet med kaffe og kake hjemme hos Simon. Sånn kunne det vært hver eneste søndag hvis vi bare hadde hatt formiddagsmøter. Heldigvis var det ihvertfall formiddagsmøte denne søndagen, så gikk vi ikke glipp av årets nest største naturopplevelse denne uken.

Men på den annen side, naturen er jo der hele tiden. Vi kan jo glede oss over alt Gud har skapt, selv uten å dra på tur. Ikke sant.

Budenes tid er over

Christianslund Allé 15A

TV-fri uke

Ojsann, da er det jammen uke 17 igjen, og som i fjor, betyr det at det er TV-fri uke. Nå er det slik at jeg nesten ikke ser på TV fra før, men en kjapp titt på tipssidene for TV-Turnoff week hos Center for screen-time awareness og Adbusters stakk meg i hjertet likevel. De foreslår jo at jeg skal slå av PCen også. Den satt.

Men jeg får ta utfordringen. Denne uken skal jeg bruke PCen minst mulig som underholdning. Hvis jeg gjør det, skal jeg måle hvor mye tid jeg bruker til det.

Ny klisjé

«Kjøpe katta i både pose og sekk»

Huggorm

Årets største naturopplevelse var på lørdag. På vei hjem fra en tur på Mærrapanna med Simon og Kalle, hans kommende svoger, kom vi over en huggorm. Den var ganske stor og helt svart. Kalle tro den forsiktig under fot før han fikk lurt den opp på en pinne. Der hang den forholdsvis rolig og skremte oss. Etter en stund tok vi sjansen på å ta på den, og til sist holdt vi den litt i halen før vi slapp den av gårde. Se de fantastiske bildene av oss og slangen på Simons blogg.

Langfredag i Fredrikstad

Alt er til mitt velbehag
Nok en deilig dag i dag
Jeg har hatt det fint som bare det
Takk til Nina, Kurt og Marianné
Det er ikke lett å være sur
Når jeg er med Marianne i skogen en tur
Og en middag hos Eide smaker støtt
og stadig både gøtt og søtt

Og som en avslutning på denne kveld
Dro vi på City Scene
På konsert med noen du burde ha hørt
Du lurer kanskje på hvem jeg mener
Jo det var Draumir, litt sene

Med unnskyldning til De Lillos og alle som uforvarende har kommet i skade for å lese dette hastverk av et diktverk, samt beklagelse for at jeg ikke fikk plass til et par linjer om å fly radiostyrt fly i Fredrikstads mest egnede menighetslokale for denslags, muligens unntatt Domkirken. God påske!

Tvangstanke

Kjære internett

Jeg har en uvane, eller til og med en tvangstanke. Forhåpentligvis ikke en nevrose. Hjemme på kjøkkenbordet hoper det seg jevnlig opp aviser. Det skjer når jeg ikke har tid til å lese dem, eller hvis jeg har vært borte på for eksempel fjellet og ikke engang har vært tilstede for å lese dem. Sammen med post og annet som jeg også pleier å legge der, har det lett for å bli litt av et rot.

Tvangstanken går ut på at jeg ikke vil kaste avisene før jeg har sett i dem. Hvis det står noe interessant der, er det jo for gæli om jeg skulle gå glipp av det. På nesten hver side (utenom sporten) kan det stå interessante ting. Å skumme raskt igjennom avisen er derfor vanskelig. Noen ganger tar det som du forstår, ganske lang tid før jeg kommer til bunns i en avisbunke. Brått kan det nemlig bli lørdag, og da slår helgeabonnementet mitt på Aftenpoften til. Det ordinære abonnentet på den avisen måtte jeg si opp. Det ble ganske enkelt en byrde. Nå har jeg forresten også nettopp sendt en mail til Aftenpoften om at jeg ikke vil ha aviser fra dem i helgen heller. Dermed blir problemet forhåpentligvis mindre, men den underliggende årsaken er fremdeles tilstede.

Er jeg unormal?

Et tips for tungsurfing

Hvis du leser en artikkel som strekker seg over flere websider, så sjekk om det finnes en lenke hvor artikkelen er tilpasset utskrift. Da slipper du å klikke deg gjennom hele artikkelen og unngår dessuten det meste av reklamen.

Nytt ordspråk

«Det finnes ikke deilig vær, bare deilige klær.»

Påskeferie

For dem som ennå ikke har bestemt seg for hva de skal benytte påskeferien til, anbefales det å gjøre som Stian og jeg gjorde ifjor, ta en tur til New York. Lurer du på veien, så se denne veibeskrivelsen fra Google maps. Legg spesielt merke til punkt 56.

Glassløs dør

Endring i daglige rutiner kan være skummelt.

En presisering

«Nødvendigvis ikke» er ikke det samme som «ikke nødvendigvis».

Forbruk

Oj. Planen idag var bare å kjøpe sokker og boksershorts, men det stoppet visst ikke der. Det endte opp slik:

Dressmann: Fire boksershorts. Ett par treningsbukser, det første siden jeg gikk ut Christianslund videregående skole for straks elleve år siden (det kan jo hende man begynner å trene, og det kan også hende det ikke føles så gærent å gå i slike f.eks. på morgenen heller, enda jeg hittil har foretrukket å kle meg anstendig). Kr 397,-

Bianco: TreFire par sokker, hvorav ettto var gratis i forbindelse med nyåpningen etter at de flyttet en plassering til venstre for sin gamle. Hurra for gratisgreier, men det er de vanlige sokkene som Bianco tar penger for, som er de beste. Kr 90,-

Platekompaniets nye, og for meg nærmest overrumplende, filial i Torvbyen: Collected av Massive Attack. Used Songs av Tom Waits. Knutsen & Ludvigsen av Knutsen & Ludvigsen. Kr 199,30

;libris, som var beleilig å stikke innom på hjemveien når bussen allikevel ikke skulle komme på 25 minutter: Altered Carbon av Richard Morgan, en science fiction-bok som ble anbefalt i et Verdt å vite nylig. Freakonomics av Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner, en bok hvor en økonom gir forklaring på morsomme spørsmål som hvorfor narkolangere bor hos sine mødre hvis det er så lukrativt å selge narkotika, om lærere jukser for å oppnå offentlige krav og om sumobryting er korrupt. Kr 78,-

Og for ordens skyld, det er Altered Carbon og Freakonomics som er bøker, ikke Richard Morgan og Stephen J. Dubner, hvis noen skulle ønske å pirke i tvetydig syntaks i forrige avsnitt.

Erindring

Det er tradisjon i familien Høidahl at inngåtte forlovelser besegles med å drikke av disse to kaffekoppene. Det står erindring på dem, men jeg vet ikke helt hvorfor. I alle fall er det tante Åse og onkel Asbjørn Augustin som har hånd om å arrangere dette eldgamle ritualet, og her om dagen var Marianne og jeg på besøk for å la slekt følge slekters gang.

 
 

Et aldri så lite bildegalleri fra Kvitfjell

Vedlagt finner dere noen av bildene jeg tok på Kvitfjell.

2007_03_04 Tur til Kvitfjell

Nerdeskala

Nytt fotoapparat

Med bildene fra turen til Kvitfjell har mitt fotoapparat sagt takk for seg. Hvis noen har tips om hva som er et godt digitalt kompaktkamera, tar jeg gjerne imot. Mine krav er:

• Høy lysfølsomhet og/eller bildestabilisering
• Mulighet for lang lukkertid (flere sekunder)
• Helst mer enn 3x optisk zoom, men dette kan kanskje flere megapiksler kompensere for
• Helst mulighet for å gjøre manuelle innstillinger, hvis ikke de automatiske er gode nok
• Evt. andre nyttige funksjoner som jeg ikke vet om

Mitt forrige kamera var Canon S45, og det var jeg godt fornøyd med foruten at det var litt for stort og tungt.

I snøen

Dere som har sett kortfilmen En herlig dag i snøen. Del 2 vil kjenne igjen disse fotografiene av Stian fra innspillingen.
 
 
 
 
 

Musikere er morsomme

En artig sak i VG: William Barrington-Coupe, enkemannen til pianisten Joyce Hatto har gitt ut andre pianisters innspillinger på nytt i Hattos navn. Han har altså rett og slett kopiert musikk, sagt at det er sin avdøde kone som har spilt den og tjent penger på det. Ganske freidig, altså.

Men toppen av kransekaken synes jeg er hvordan en av de plagierte reagerer på det. En norsk pianist, Tor Espen Aspaas, synes ikke det gjør så mye at hans innspillinger blir solgt med en annens navn:

- Jeg blir jo litt beæret over at noen gir ut min innspillinger i sitt navn, sier Aspaas til VG Nett. - På den andre siden ligger det en personlig tragedie bak det.

Derimot er det helt forkastelig å spille det av litt for fort:

På enkelte innspillinger har lyden blitt tuklet med, for å øke tempoet. Når man justerer lyden digitalt, forsvinner all forskjell mellom innspillingene.

Det gjør Aspaas mest opprørt.

- Det at man har endret hastigheten er verst, sier han - Det er vanvittig uetisk.

Kunstnere, altså.

Mer forvirring på Planet Høidahl?

For øyeblikket ser det ut som om Planet Høidahl oppfører seg litt merkelig igjen. Akkurat nå kan det se ut som at den nesten bare inneholder innlegg fra Martins underlige tankehage og/eller Sandras crazye verden. Grunnen til dette er at jeg nettopp har lagt til disse bloggene, som ved en lapsus var blitt utelatt, og det virker som at Blogger ikke helt bryr seg om den kronologiske rekkefølgen til artiklene på planeten når man legger til en ny blogg. Men i alle fall skal søsknene Lindau være velkommen, selv om de riktignok ikke har Høidahl til etternavn. Så nøye på det er man da ikke.

Vi har pissa i frysern

:Dagbladet har en serie med bilder av morsomme reklameskilt fra Oslo. Det er nettopp gitt ut en bok full av dem. "Dritbillige tomater" er ikke med i bildeserien, men her det ihvertfall noen perler.

Tapt/funnet

En tabell over gjenstander tapt og funnet på offentlige transportmidler.

Gjenstand	Tapt hvor	Transport- middel	Strekning	Oppdaget	Returnert	Lekse lært
Laptop	Hattehylle	Buss	Lindesnes-Kristiansand	På vei ut av toget Kristiansand-Oslo	Dagen etter	Ikke legg dyr bagasje på hattehyller som kan lukkes.
Lommebok	Bord	Tog	Kristiansand-Oslo	Før betaling av bussen Oslo-Fredrikstad	4 dager etter	Ha lommeboken i lommen i tilfelle du blir stresset av andre forglemmelser.
Mobiltelefon	Bord, under :Dagbladet	Tog	Halden-Fredrikstad	Hjemme	Nei	Før du ringer din tapte telefon, ring konduktøren. Han er antagelig mer ærlig enn den suspekte personen du så i kupéen.
Paraply	Bord	Tog	Fredrikstad-Halden	På kontoret	Nei	Legg paraplyen oppå PC-sekken.
Nøkkelknippe	Sete	Buss	Ørebekk-Fornebu	Ved inngangsdøren hjemme	I dag	Hvis du hører lyden av et nøkkelknippe som faller like bak deg, sjekk at dine egne nøkler er på plass før du konkluderer at det er noen andre som mistet nøklene sine.

Slik konsert med duoen Fliflet/Hamre

Vel, det var litt skuffende å måtte dra alene på konsert. (Min forlovede hadde besøk, og alle andre hadde visst også gode grunner til ikke å være med.) Men altså. Bergensere har. Faktisk. Noe. Å fare med. Når man bare forstår det, slutter man å tro at de er brautende. De er nemlig ikke det. Nå skal det forsåvidt ganske mye motvilje til for å hevde at denne duoen på trommer og trekkspill er brautende uansett, men de er ihvertfall et eksempel på hva godt Bergen har å by på.

Det var med andre ord langt ifra skuffende å være på konsert, selv alene. Det var herr Fliflet som trakterte trekkspill og kom med tørrvittige kommentarer om melodiene, mens trommeslageren med det treffende(!) navnet Hamre(!), for det meste levde seg inderlig inn i rytmene. I svært så godt humør ble jeg, faktisk. Spesielt av sør-serbisk trailersjåførmusikk (ikke å forveksle med den nordserbiske røplemusikken), og buekorpsmusikk (heter det dét?) fremført som stepping.

Eine kleine Kraftstation

Er det noen som blir med på konsert på St. Croix fredag? Mine erfaringer med konsertene der er veldig positive, og nå kommer det noe som virker gøy:

Fliflet/Hamre er et orkester som virkelig er noe for seg selv. Med trekkspill og trommesett har Gabriel Fliflet og Ole Hamre skapt en helt egen stil som har begeistret både publikum og kritikere i de forskjelligste miljøer. ...

En duo på trekkspill og trommer? Det må jo bli gøy.

Les mer på Fliflet/Hamres hjemmesider.

Planet Høidahl

Oppmerksomme lesere vil ha oppdaget noe nytt på høyre side av denne blogg. Planet Høidahl, står det. Planet Høidahl? hva kan det være, spør du kanskje. Jo, i bloggkretser er planet en oppsummering av mange blogger om et emne. Emnet for Planet Høidahl er naturligvis Høidahl-ættens tanke og gjerning, som nedtegnet i deres mange og hyppige epistler.

Hvis man ønsker å ha overskriftene fra Høidahl-planeten på sin egen blogg, kan man gjøre følgende, ihvertfall de som bruker Blogger:

1. Logg inn på Blogger og gå til Dashboard
2. Velg Layout
3. Velg Add a page element
4. Klikk på Add to blog under Feed
5. Lim inn følgende Feed URL: http://pipes.yahoo.com/pipes/0JVN2NK52xGGaE6K00qv4w/run?_render=rss

Man kan også lese overskriftene med utdrag her, men der er det litt problemer med norske tegn.

Alle bloggene som står under Høidahl på nett er med i planeten. Hvis det er flere Høidahl-blogger og jeg har utelatt noen, så gi meg en aldri så liten beskjed.

Ord for dagen

På folkets oppfordring:

Regelverk (m): Smerte/skade påført ved regelbrudd, eller anstrengelser for å unngå slike. Ikke uvanlig etter møte med paragrafryttere.
 

Ord for dagen

Nettverk (m): Abstinenssymptomer hos internettavhengige. 

Tradisjonsrik

To sitater gjengitt i Kommunal Rapport:

Det har vært en sterk og god tradisjon gjennom alle år at LO-lederen leder Aps valgkomite.

Partisekretær Martin Kolberg
i Ap til Aftenposten 18. januar 2007

Det var en tradisjon som sto sterkest på Yngve Hågensens tid som LO-leder. Konrad Nordahl var det aldri. Tor Halvorsen var ikke, og Parelius Mentsen heller ikke. Så det er ikke en så sterk tradisjon i det.

Partisekretær Martin Kolberg
til Dagbladet 29. januar 2007

Mer om Apocalypto

Jeg har jo glemt å blogge selve innlegget jeg hadde i avisen. Her er det:

Honnør til kinosjefen

Mel Gibsons film "Apocalypto" settes i disse dager opp på en rekke kinoer rundt i kongeriket Norge. Medietilsynet har gitt filmen 15-års-grense, hvilket betyr at barn ned til 12 år vil kunne se filmen i følge med sine foreldre. Men hvem fører tilsyn med Medietilsynet? Av og til kan det være på sin plass at en kinosjef markerer at han mener Medietilsynet har gjort en alvorlig feilvurdering.

Tilsynet selv skriver at filmen "inneholder en rekke angstskapende og brutale scener med bla menneskeofring, forfølgelser og tortur", og da er det ikke vanskelig å tro kinosjefen når han sier at den er i en egen divisjon hva vold angår. Når filmens distributør, Scanbox, ikke ønsket å la Fredrikstad Kino vise filmen med 18-års grense, støtter jeg kinosjefens avgjørelse om ikke å sette den opp.

Det vitner om både mot og ansvarsbevissthet at kinosjefen i dette tilfelle ikke tar kommersielle hensyn, men er villig til å sette igang en debatt om filmvold og setter foten ned mot å vise denne filmen med 15-års-grense.

Dag Høidahl
KrF
Medlem av Kultur- og næringsutvalget

Det var møte i Kultur- og næringsutvalget uken etter at saken kom opp, og da var de fleste der enige i kinosjefens avgjørelse, foruten Frp og Høyre som ikke likte henholdsvis "overformynderi" og "sensur".

Det er en interessant kommentar om medietilsynets behandling av filmen hos Bergens Tidende også.

Ordspill

I en radioreklame dukket det en kjente og kjær vits. Den om elgen som gikk over elven og ble rein... og da var det hjort. Og akkurat den siste delen, den bak "...", hadde jeg ikke hørt før, så jeg sa til Marianne: "Den har jeg ikke hørt før, men den er vel gammel." Marianne: "Ja, elggammel."

Aftenposten om Apocalypto

Aftenpostens filmanmelder Per Haddal, støtter også Olav Kjeldsen:
Blindt tilsyn:

Fredrikstad kino blir år etter år kåret som landets beste til å skape liv og røre rundt seg, med entusiasten Kjeldsen som primus motor. Han vet også å ta ansvar for at folk ikke går på kino, selv om Medietilsynet, som holder til i den samme byen, slipper "Apocalypto" fri, uten forstand.

Vetatoppen 23. januar

Er det ikke vakkert når de unge finner hverandre? Nå har Marianne og jeg forlovet oss!

Kristen honnør

Kinosjef Olav Kjeldsen har gjort noe så uvanlig som å nekte å sette opp en film med 15-årsgrense fordi han mener den er for voldelig. I KrF i Fredrikstad synes vi det er positivt, og vi ville derfor støtte ham litt. Nedenfor følger et par lenker til Fredriksftad Blad, hvortil vi sendte et leserbrev jeg forfattet. Vi advarer mot lite flatterende bilder av undertegnede i enkelte artikler. (Jeg trodde vitterlig at FB hadde noen nyere bilder av meg enn et fra skolevalg eller noe for fire år siden.)

Nekter å vise film

Kjeldsen får kristen honnør

Avgjørelsen vekker sterke reaksjoner

Det er interessant å se hvordan man blander inn Kjeldsens kristentro i saken. Demokratens Andrew Boyle har ikke sans for kristne kinosjefer: Uholdbar situasjon på kino
Boyles bruk av Demokraten til å gå imot kristne er naturligvis uangripelig.

I alle fall, det er kult at Kjeldsen velger ikke å sette opp en film som han mener er alt for voldelig for 12-åringer, som altså kan se filmer med 15-årsgrense sammen med en foresatt.

På kino

Film. Vi var og så The Prestige her om dagen, og det er en film som fortjener god kritikk. Handlingen dreier seg om to tryllekunstnere som blir uvenner og endatil rivaler. Plottet er fengende og originalt, og dessuten dukker Nikola Tesla opp. Hva mer kan man ønske av en film? Jeg har lyst til å se den en gang til.

Shooting Dogs. Denne så vi på fredag, og denne er virkelig bra. Den handler om en hvordan en skole på en misjonsstasjon hvor en tropp observatører fra FN var stasjonert, blir tilfluktssted for Tutsier under borgerkrigen i Rwanda i 1994. Hvis du ikke så Hotel Rwanda, så se denne. Det er veldig guffent å se hva som kan skje når man (i dette tilfellet FN) først og fremst passer sine egne saker selv om man ser nøden rett foran seg. Tittelen på filmen kommer fra en scene som oppsummerer filmen veldig godt. Se filmen, så skjønner du hva jeg mener.

Ord for dagen

Lesestoff (n): Avhengighetsskapende middel som inntas visuelt; litterær narkotika.