Mer enn det er rimelig å forvente

Klokken 00:30 natt til torsdag, våknet vi av telefonen min ringte. Nummeret var ukjent, og da tenkte jeg det var en feiloppringning og lot det ringe til den automatiske telefonsvareren overtok. Netcom har fleksibelt nok latt det være mulig å la det ringe hele 30 sekunder før det skjer, og derfor fikk jeg raskt en sms med oppfordring om å lytte til en melding.

En dame hadde ringt og sa på gebrokken norsk at hun hadde funnet lommeboken min med mange penger i da hun gjorde rent i toget som sto i Halden. Hun tok ikke telefonen da jeg forsøkte å ringe tilbake, slik at jeg fant ut at det var best å foreslå at hun kunne prøve å få sendt lommeboken med toget jeg skulle ta neste morgen. Klokken 04:10 svarte hun at det ikke lot seg gjøre fordi hun måtte hjem før det kom noen som kunne ta hånd om lommeboken. Hun fortalte at å sende den til hittegods i Oslo ville ta nesten en uke, men jeg kunne komme og hente den på kvelden når hun skulle på jobb igjen. To timer senere meldte hun at jeg sikkert trengte lommeboken for å ta toget til Oslo, så hun tilbød seg å ta bussen til Fredrikstad med den etter hun hadde levert guttungen i barnehagen.

Så mye styr var absolutt ikke nødvendig, siden jeg har månedskort og kan reise uten kontanter. Mitt forslag da jeg ringte (og dessverre vekket) henne på morgenen var at hun leverte lommeboken til Narvesen på jernbanen i Halden, så kunne jeg hente den på fredag. Det skulle hun gjøre, og hun sendte meg dessuten en melding da hun hadde gjort det.

På fredag dro jeg innom Narvesen på vei til kontoret i Halden. Damen i kiosken fortalte meg at det var aldri noen som leverte noe hittegods hos dem. Hun fastholdt dette etter min forklaring av situasjonen og sendte meg inn til kontoret til jernbanen, hvor lommeboken naturligvis ikke lå. Enda en gang forklarte jeg på Narvesen at jeg hadde bedt den hjelpsomme damen spesifikt om å levere lommeboken på Narvesen. Var det ingen andre steder hvor den kunne ligge? Nei, det eneste stedet var i hyllen hun sto bak. Renholdsdamen svarte ikke da jeg forsøkte å ringe og sende henne sms, og dermed var det bare å fortsette til kontoret med uforrettet sak.Ikke fikk jeg tak i henne i løpet av arbeidsdagen heller, og dermed dro jeg hjem med saken fremdeles like uforrettet. Det kunne jo hende det hadde vært en misforståelse om hvilken Narves i Halden det var snakk om.

Ut over kvelden ringte hun imidlertid tilbake. Hun beklaget at hun ikke hadde nevnt navnet på henne som tok imot lommeboken og ville kunnet forklare at den lå i en skuff i kiosken. Det var absolutt ikke feil Narves heller. Jeg takket veldig for hjelpen og sa jeg fikk dra og hente lommeboken lørdag eller søndag. På det tidspunktet var jeg helt overgitt over hennes hjelpevillighet. Hun ville ikke ta imot noen finnerlønn heller. Men toppen på kransekaken var da hun ringte et par minutter etterpå og hadde sjekket ut åpningstidene til kiosken i helgen.

I formiddag kjørte jeg til Halden og hentet lommeboken. En serviceinnstilt renholdsdame jeg vet om, skal få tilsendt en blomsterbukett på mandag.

Teknologi

Et aldri så lite teknologisk vidunder: En elektronisk armprotese.



Det står litt mer hos Wired.

Ord for dagen

Her er et ord du kan ha nytte av:

Posterioritere (v): Sette noe bak noe annet; mots. av prioritere denne saken vil vi p- høyt

Ja vi elsker II

I følge Aftenpoften har Ja vi elsker aldri offisielt vært kåret til Norges nasjonalsang. En musiker ved navn Stian Carstensen har laget en ny kandidat som han håper kan overta med tid og stunder. Hør den pompøse og morsomme toern selv her.

Newsgator, din venn

For deg som har mange blogger å lese, kan jeg anbefale www.newsgator.com. Det er en nett-tjeneste som lar deg samle all blogglesingen på ett sted. Du kan registrere hvilke blogger du ønsker å følge med på, og så laster den ned alle nye innlegg for deg slik at du kan holde deg oppdatert på ett sted. Kombinert med gratisprogrammet med det ukristelige navnet FeedDemon, har du alt du trenger for holde orden på et titalls blogger (jeg følger med på rundt 50 selv - skal ikke påstå jeg har problemer med å få tiden til å gå).

Overnattingsgjesten

I går dro vi til hovedstaden for å se hva den hadde å by på. Det viste seg at den kunne by på god mat, godt teater og fin utsikt.

For ikke å lete for lenge etter et spisested, dro vi like godt til restauranten som var tilknyttet hotellet, Restaurant Eik. (Altså, det var navnet på restauranten, ikke hotellet -- det ville skulle tatt seg ut om et hotell het Restaurant Eik. Hotellet het Savoy.) Eik er en restaurant med betegnelsen BIB Gourmand i Guide Michelin, det vil si god mat til en rimelig penge. Hvis jeg hadde vært en gourmand selv, kunne jeg gjenfortalt hva vi spiste. Nå må jeg nøye meg med å lime inn menyen og si at vår tre-retters middag (markert ved ikke å være i parentes) var helt fantastisk:

skalldyrsuppe - softshellkrabbe, urtesalat, hummermajones
(lettrøkt ishavsrøye - syltet shiitake, løk - fennikelkrem, blåskjellsaus)
svinenakke - på grønn asparges, risoni med parmesan, spicy choronsaus
(ukens utvalgte oster)
sjokoladefondant - kokos - lime mousse, carpaccio og sorbet av ananas, bringebærsaus

Deretter gikk turen i ualminnelig rask gange til Nationaltheatret hvor vi skulle se stykket Gjesten. Det hadde vi valgt ut på grunnlag av en god anmeldelse i Aftenpoften, men vi var ganske spente på om vi kom til å like det. Handlingen er: Sigmund Freud og hans datter beklager seg over situasjonen i Wien. Hun blir tatt til fange av Gestapo, og når hun er borte kommer en gjest inn gjennom Freuds vindu. Gjesten påstår han er Gud, noe det er vanskelig for Freud å tro. Han er tross alt ateist og dessuten ikke ukjent med psykiatriske pasienter som påstår litt av hvert. Freud kan dog tilby terapi til sin gjest, men han er ikke akkurat lett å kurere.

Det var fullt hus i teateret, og det med god grunn. Stykket var ganske enkelt kjempebra og vi følte oss skikkelig oppbygget da det var over.

Kvelden ble rundet av med en tur på Operaen. Man har veldig god utsikt over byen fra toppen av dette dyre og stilige byggverk.

Komplementærfarger

En diskusjon på Hvalers svaberg, mellom mine fettere og meg, om hva som er komplementærfarger, har nå fått sin løsning. Ingen tok feil og alle er glade. Simon og Harald påsto at rødt og grønt er komplementærfarger, mens jeg hevdet at rødt og grønt ikke er det. Wikipedia ga oss alle sammen rett -- det hele kommer an på hvilken fargemodell man går ut i fra. Jadda.