Rikskonsert med Kaada orkester

I kveld har Marianne og jeg vært på konsert med Kaada Orkester. Det er litt vanskelig å beskrive hvilken fornøyelse det er (eller som Steve Martin sier: "Å snakke om musikk er som å danse om arkitektur"), men jeg har til gode å gå hjem fra en Rikskonsert uten å være veldig fornøyd. Jeg visste ingenting om Kaada før jeg fikk en invitasjon sammen med sakspapirene til kveldens kulturutvalgsmøte, men satset på å få med min frue på en helaften. Hun stilte naturligvis opp, og vi klarte også i siste liten å raske med oss våre venner Linda og Henriette, like foran nesen på en snurt kelner på Cactus.

Hvor lenge skal jeg skrive før jeg kommer til hvordan konserten var og blir ferdig, lurer du kanskje på? Ikke et ord til: Det var en fornøyelse. Hr. Kaada hadde med seg et ytterst begavet orkester som spilte de fine og rare melodiene han hadde laget. Lyssettingen og lydmiksingen var dessuten til å bøye seg ned i støvet for.

Hør Kaada på Spotify.

Happy Up Here

Röyksopp har mutert Eple og fått resultatet Happy up here. Se de fine videoene:

Analog:

Happy Up Here (Marching Band Version) from Röyksopp on Vimeo.

Digital:

Happy Up Here from Röyksopp on Vimeo.

En gammel datanerd blir jo veldig glad av å se den digitale utgaven. Det er ikke til å komme unna.

Ungdommelig glede

I kveld grillet vi mat og spiste den på verandaen. Brått hørte vi snerring ute i gaten. Det viste seg å være en ung gutt som gikk og lyttet til black metal på mp3-spilleren sin, og stemte i og sang med. Jajamen.

Ja vi elsker II

I følge Aftenpoften har Ja vi elsker aldri offisielt vært kåret til Norges nasjonalsang. En musiker ved navn Stian Carstensen har laget en ny kandidat som han håper kan overta med tid og stunder. Hør den pompøse og morsomme toern selv her.

Slik konsert på Speilet

Vi var på konsert i går: TETT PÅ: Birkeland/Haltli/Sponberg - kammermusikk med fiolin, cello og trekkspill. Det var gøy med en fin blanding av klassisk og samtidsmusikk. For en som er litt fremmed for samtidsmusikk, funker det ganske bra å tenke seg at det er filmmusikk uten film.

Mamma fylte et rundt tall

 
Rundere blir det ikke: 64 = 2⁶. Som del-bursdagspresang tok vi henne med på konsert til Larry Normans minne på Røde Mølle, og tante Elbjørg ble også med. Jeg må si at de tok «nogen orntlie skranglefanta« (unnskyld hvis jeg staver Emil Nikolaisens dialekt feil nå) med godt humør. Emil og Ivar Nikolaisen med venner spilte Norman i støyrocktapning før pause, og etter pause tok familien Groth over med tolkninger som holdt seg mer trofast til originalene.


Jeg husker ikke helt hvilken plate dette kommer fra.


Ikke dette heller, for å være ærlig. Men det er en veldig fin sang. (Beklager at jeg ble litt betatt av noe så enkelt som en discokule i store deler av opptaket.)

Langfredag i Fredrikstad

Alt er til mitt velbehag
Nok en deilig dag i dag
Jeg har hatt det fint som bare det
Takk til Nina, Kurt og Marianné
Det er ikke lett å være sur
Når jeg er med Marianne i skogen en tur
Og en middag hos Eide smaker støtt
og stadig både gøtt og søtt

Og som en avslutning på denne kveld
Dro vi på City Scene
På konsert med noen du burde ha hørt
Du lurer kanskje på hvem jeg mener
Jo det var Draumir, litt sene

Med unnskyldning til De Lillos og alle som uforvarende har kommet i skade for å lese dette hastverk av et diktverk, samt beklagelse for at jeg ikke fikk plass til et par linjer om å fly radiostyrt fly i Fredrikstads mest egnede menighetslokale for denslags, muligens unntatt Domkirken. God påske!

Forbruk

Oj. Planen idag var bare å kjøpe sokker og boksershorts, men det stoppet visst ikke der. Det endte opp slik:

Dressmann: Fire boksershorts. Ett par treningsbukser, det første siden jeg gikk ut Christianslund videregående skole for straks elleve år siden (det kan jo hende man begynner å trene, og det kan også hende det ikke føles så gærent å gå i slike f.eks. på morgenen heller, enda jeg hittil har foretrukket å kle meg anstendig). Kr 397,-

Bianco: TreFire par sokker, hvorav ettto var gratis i forbindelse med nyåpningen etter at de flyttet en plassering til venstre for sin gamle. Hurra for gratisgreier, men det er de vanlige sokkene som Bianco tar penger for, som er de beste. Kr 90,-

Platekompaniets nye, og for meg nærmest overrumplende, filial i Torvbyen: Collected av Massive Attack. Used Songs av Tom Waits. Knutsen & Ludvigsen av Knutsen & Ludvigsen. Kr 199,30

;libris, som var beleilig å stikke innom på hjemveien når bussen allikevel ikke skulle komme på 25 minutter: Altered Carbon av Richard Morgan, en science fiction-bok som ble anbefalt i et Verdt å vite nylig. Freakonomics av Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner, en bok hvor en økonom gir forklaring på morsomme spørsmål som hvorfor narkolangere bor hos sine mødre hvis det er så lukrativt å selge narkotika, om lærere jukser for å oppnå offentlige krav og om sumobryting er korrupt. Kr 78,-

Og for ordens skyld, det er Altered Carbon og Freakonomics som er bøker, ikke Richard Morgan og Stephen J. Dubner, hvis noen skulle ønske å pirke i tvetydig syntaks i forrige avsnitt.