Underholdning kvelden før kvelden

Lille julaften var det julehygge på fjernsynet. Vertene Hilde Hummelvoll og Petter Nome geleidet oss gjennom en aften hvor vi fikk møte blant andre Gunnar "Kjakan" Sønsteby, kjent motstandsmann under krigen, en prest fra Sierra Leone, Oslo Fagottkor, Viggo Sandvik og Celina fra Norske Talenter.

Boken «Amused to death» presenterer ideen om at fjernsyn ikke er et nøytralt medium, men et underholdningsmedium. Det meste av det som vises på fjernsyn vil derfor være presentert på en måte som i større eller mindre grad underholder seerne. (Og fordi fjernsyn er det dominerende mediet for tiden, har det betydelige konsekvenser for samfunnet.) Denne ideen har etter min mening veldig mye for seg, og programmet «Kvelden før kvelden» ga et par talende eksempler.

Først var det samtalen med Gunnar Sønsteby som ble avsluttet på følgende absurde måte: Sønsteby forteller om en trist jul sammen med en jøde under krigen, Nome foreslår at Sønsteby bør gå julebukk.

Hummelvoll: Du feiret fem juler under krigen. Er det noen av dem du husker?

Sønsteby: Ja, jeg husker 1940, for jeg hadde ikke lyst til å reise hjem etter det som hadde skjedd -- reise hjem til Rjukan. Så jeg fant ut at jeg skulle feire jul alene på studenthytta på Svartor, hvor jeg forøvrig var hyttesjef. Og det gjorde jeg -- dro opp der, alene. Og det hadde ikke blitt så veldig ... jeg vet ikke hvor mange brødskiver jeg hadde med meg... Det var ikke så mye ribbe og surkål.
Og mens jeg var der, så kom det en til, og det var en kar fra Porsgrunn som het Louie Becker. Og jeg visste ikke at han da var jøde, for dengang så regnet man ikke jøde og ikke jøde. Det var ikke snakk om det; det var tyskerne som bragte inn det. (...) Han kom der, og så sa jeg: Hva er det, siden du drar på studenterhytta her, er det noe du ikke liker? «Jeg har mista kona mi» sa han, «og jeg er så nedfor, så jeg tenkte: Jeg drar hit.»
Så vi hadde igrunn en veldig trist julaften. Bare to år efter, så var han da tatt i Skien. I -42 så ble han tatt og sendt til Tyskland.

Nome: Og dere visste ingenting da om hva som kom til å skje?

Sønstevoll: Ante ikke i det hele tatt.

Nome, uten å blunke: Har du sans for Alf Prøysen?

Sønsteby: Ja, absolutt! Jeg har stor sans for ham.

Nome: Har du gått julebukk noen gang?

Sønsteby: Nei, det har jeg ikke forsøkt, men jeg er sikker på at jeg kunne gjort en veldig god julebukk.

Nome: Det er på tide at du prøver!

Slik fikk man til en snedig overgang til Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik som sang Romjulsdrøm.

Senere på kvelden satt syv år gamle Celina Hristov fra Norske Talenter sammen med de to andre unge TV-ansiktene Elvira og Sebastian. Hummelvoll ble nok tatt litt på sengen da Celina nevnte Jesus i forbindelse med julen. Han var muligens ikke et forventet tema sånn midt oppe i all denne koselige feiringen.

Hummelvoll: Celina, hva er det fineste med julaften, da?
Celina: For da ble Jesus født!
Hummelvoll: ... Hva synes du er finest, Elvira?
Elvira: Jeg synes det er stemningen, jeg. Det er veldig viktig.
Hummelvoll: Mm...
Nome: Sebastian, er det de derre skia?

For den som liker å se ting selv, sjekk klippet på NRKs sider her:
Kvelden før kvelden 2008
henholdsvis 0:26:46 og 1:00:36 ut i programmet.

Presidentvalget i USA

Jeg bryr meg lite om presidentvalget i USA. Men satireavisen The Onion har en god oppsummering av hva som er det viktigste temaet.


Det viktigste temaet for amerikanske velgere

TV-fri uke

Ojsann, da er det jammen uke 17 igjen, og som i fjor, betyr det at det er TV-fri uke. Nå er det slik at jeg nesten ikke ser på TV fra før, men en kjapp titt på tipssidene for TV-Turnoff week hos Center for screen-time awareness og Adbusters stakk meg i hjertet likevel. De foreslår jo at jeg skal slå av PCen også. Den satt.

Men jeg får ta utfordringen. Denne uken skal jeg bruke PCen minst mulig som underholdning. Hvis jeg gjør det, skal jeg måle hvor mye tid jeg bruker til det.

TV-fri oppsummering

Var det noen flere enn Lise som forsøkte seg på en fjernsynsfri uke? Gikk det bra?

Selv glemte jeg meg bort da jeg overnattet på hotell på torsdag. Det var ikke noe å se på, men jeg floppet rundt i sikkert ti minutter likevel (neida, ikke på de kanalene).

Dette er grunnen til at hvis jeg noen gang skal ha et fjernsyn, vil jeg ikke ha det i stuen, men et eget rom som er avsatt til fjernsynstitting. Da må man bestemme seg for å gå og se på tv, og det blir ikke like enkelt å sjekke om det er noe på. Dessuten står ikke fjernsynet på og forstyrrer når man har folk på besøk. For meg er det lite som er så voldsomt distraherende i en samtale som en flimrende skjerm i nærheten. Det kommer av at tv er konstruert for å fange og holde oppmerksomheten, og øynene og hjernen er avstemt for å følge med på bevegelse. Og i tillegg er fjernsyn usunt for kropp og hjerne, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.

TV-fri

Uke 17 er den offisielle tv-frie uken, eller TV Turn Off Week som den heter der den kommer fra. Fjernsyn er utrolig vanedannende, og jeg vil foreslå å bruke denne uken til å bli oppmerksom på hva som skjer hvis du ikke skrur det på.

For meg har det stort sett vært tv-fri uke siden 2002, og det er jeg veldig, veldig godt fornøyd med.