Marianne fyller år

Vi avbryter bloggtørken for å melde at min elskede og fantastisk kule kone, Marianne Høidahl, født Finne, fyller 29 år i dag. Gratulerer med dagen!

Yresta i et speil, i en gate

Yresta mirror, originally uploaded by daghoidahl.

Nok et bilde fra slettene.

Veien til Yresta

Yresta road, originally uploaded by daghoidahl.

Det er fint på landet utenfor Uppsala.

Hjem kjære hjem

Dark skies, originally uploaded by daghoidahl.

Var det tordenvær på øssia her om dagen? Det var det ikke hjemme.

Marianne på Prekestolen

Marianne on Pulpit Rock, originally uploaded by daghoidahl.

I pinsen var Marianne og jeg på en aldri så liten ferie. Kameraet vårt var ødelagt og på reparasjon, men vi fikk fotografert likevel fordi Japan Photo var så elskverdige å låne oss et Nikon D80 med en fin zoomlinse.

Her er et fotografi av min kone forsiktig sittende på kanten av Prekestolen. Det er vanskelig å formidle høyde i bilder synes jeg, men her ble det ganske vellykket.

Mer bilder i avisen

Det er visst flere bilder av meg i avisen for tiden. Denne gang er det mer enn bare min albue som er avbildet. Dette fotografiet er ti år gammelt og tatt på Expo 99 på Høgskolen i Østfold. Erik Taraldsen, Martin Ranang og jeg hadde fått en PC til å styre en ex-rullestol.

fra F-B.nos bildearkiv

Kulturhode

Min kone og vår gode venninne Henriette er avfotografert av avisen som publikummer på FolkiGata-festivalen. Min albue er også med på bildet. Vi er så stolte.


Se resten av bildeserien her.

(Og takk til Live som gjorde Marianne oppmerksom på dette.)

Fullmåne

Her om dagen, eller for å være korrekt, om natten, var det slik fullmåne. Mine forsøk på å fotografere den med et 50 mm objektiv kan vel kanskje best karakteriseres som optimistiske, men disse bildene med vidvinkel ble ikke så verst.

 

Vafler til arbeiderne med fler

 

Når det ikke er plass til noenting i stuen, blir det dårlig plass også på kjøkkenet. Men der det er vaffelhjerterom, er det husmorrom.

Gulv

Vi har kjøpt oss fint gulv. Thomas Lillebror er her og hjelper meg å skru det på plass.

 

Det viste seg at stuen ikke er helt rett. Vi måtte tenke en stund før vi fant ut hvordan vi skulle håndtere det.
 
 

Her har Thomas funnet ut hvordan vi skal komme oss rundt en kant. Gulvleggingen går bokstavelig talt på skinner.
 

Svigermor inspiserer via Skype.

Ild og svovel

De har funnet Mordor, og det ligger visst i Chile.

Vulkanen heter fra før av Chaitén, og fenomenet som vises på bildet er tordenvær som kan oppstå i aske- og røksøylen. Dette er skremmende vakkert.

Børtevann I

Det er flere enn Harald som har vært på speiderhytten ved Børtevann og tatt bilder. Harald og jeg surret rundt og fotograferte sammen, og den oppmerksomme leser ser at motivene har visse fellestrekk.



Miming


Tru smu kunusuru!


Lørdagsfrokost




Vann

Blomst ved brohodet

 
Et bilde fra hverdagen.

Så vi dro til Nesodden

For å kose oss litt, spille Carcassonne og ta bilder, leide vi en Kystledhytte på Nesodden (lenken er for øyeblikket litt merkelig, men det ordner seg antagelig). Her er to bilder vi ble fornøyd med.

 
Begynnelsen på den etter hvert ganske bratte oppoverbakken til parkeringsplassen.


Her er det fint lys, men kanskje jeg bør jobbe litt med mine modell-skills: Det foregår ikke noe som trenger å skjules her.

Nytt kamera, samme motiver

Vi har kjøpt oss nytt kamera, etter at vårt gamle gikk mer eller mindre i vasken i Vatikanets museum i sommer. Motivene er de samme gamle, men nå er det litt morsommere å fotografere dem.

 
Min kone demonstrerer hvor sporty hun er ved å klatre fra laveste klossene på styltene til de høyeste, feilfritt på første forsøk. Bildet fra senere på dagen da hun sto på hodet, er ikke egnet til offentliggjøring på grunn av at antrekket ikke var egnet til øvelsen.

Forfall i Budapest

Slitt trappeoppgang.


Støvete signallampe på jernbanestasjonen.


Slitt mann i en dam i en park.

Feriebilder fra Budapest

Flere bilder fra interrailturen? Javel, da.

Når bassenget holder 37 grader, slapper man virkelig av.

Slik bodde vi. Ever Silvester Bed and Breakfast feiret alltid nyttår (eller Silvester som det heter der i gården), med tilhørende julepynt. Sjarmerende for dem som synes denslags er sjarmerende.

Demokraten Fail

Noen glemte å gjøre jobben sin i gårsdagens Demokraten:
 


Flere feil på failblog.org.

Himmelsk morgengave

Min kone ga meg verdens nest kuleste morgengave: Et fallskjermhopp! (Bare fallskjermkurs kunne vært kulere.) Vi har gjort så mye annet siden vi giftet oss at det har drøyet litt før jeg fikk løst inn gaven. Marianne ville selvfølgelig også hoppe, og på lørdag tok vi til slutt turen til Østre Æra flyplass, like ved Rena.

Hva skal vi så si til dette? Først måtte vi vente noen timer på godt vær, for det regnet da vi kom. For å drøye tiden, tok vi turen til Rena sentrum og spiste boller og Mr. Freeze. Da været begynte å klarne, tok vi veien tilbake til flyplassen igjen, og i samme stund ringte fallskjermklubben og ville ha oss på plass så snart som mulig.

En halvtime senere fikk fikk vi en kort instruksjon: Smil, hold hodet bakover i det vi hopper og skyt hoftene fremover. Aller viktigst var det å smile. Som den interesserte leser senere vil se, kom smilingen nærmest av seg selv.

Flyet hadde plass til ca. ni personer, men vi klarte å presse inn ti. Marianne og jeg var behørig spent fast i hver vår instruktør, og som de siste hopperne fikk vi sitte på en benk. På gulvet ved siden av oss satt et knippe fallskjerm-elever stuet sammen.

Å hoppe var slik: På vei oppover til 12.500 fots høyde, var det bare kult å tenke på at jeg endelig skulle få hoppe i fallskjerm. Ca. på 8.000 fot begynte jeg å få sommerfugler i magen. Mens instruktøren min spente fast de siste punktene og strammet remmene, tenkte jeg på at det var han som hadde fallskjermen. Det var jo ingen grunn til å tvile på at han gjorde alt ordentlig, men uansett ville det ikke være noe problem for ham hvis jeg skulle løsne.

Da vi kom opp til hopphøyde og flydøren ble åpnet, gikk det virkelig opp for oss hvor unaturlig og feil det føltes å skulle hoppe ut i tomme luften. Synet av de første hopperne som slengte seg ut, understreket den naturstridige situasjonen. 

Men på det tidspunktet var det ingen vei tilbake, fastspent i hver vår instruktør som vi var. Instruktøren min gikk til døren med meg hengende på og satte seg (oss) på kanten. Frykten steg et lite hakk til, og så stupte vi ut i ingenting. Da vi stabiliserte oss, ble redselsen erstattet av jubel og den utrolig herlige følelsen av å falle uten å lande.

Etter 45 sekunder i fritt fall, åpnet instruktøren fallskjermen. Det var ikke noe kraftig rykk, vi bremset bare opp. Så fikk jeg lov til å styre selv og svinget rundt for å nyte utsikten. Vi dalte gjennom en sky og så overtok instruktøren kontrollen igjen og landet.





I bilen på vei hjem, kjørte jeg ekstra rolig for ikke å la meg rive med av det som sikkert var mange desilitre med adrenalin i blodet mitt.

Tredje gang

 

Det spesielle med denne kummen nesten nederst i Christianslund Allé er at vannet renner ut av den, mot normalt inn. Forestill deg nå de avløpene som ligger lavere enn kummen i samme gate.

Denne gangen tror jeg vannet bare nådde ca 50 cm opp i kjelleren vår.