Hjem, kjære hjem

Da er vi hjemme igjen fra ferien. Det var jammen gøy.

Synd jeg ikke fikk sett alle de gode forslagene til ting vi skulle gjøre før nå. De ville jo ha gjort turen enda gøyere.

Start spreading the news

Frank Sinatra og jeg har mer til felles enn fødselsdagen. Vi skal også begge reise til New York. I morgen tar Stian og jeg turen via Amsterdam og flyr av gårde til Amerikens land. Planen er blant annet å bo på et hostel like ved Central Park, se et stykke på Broadway, et museum, et galleri, kanskje leie noen sykler, kanskje fly en aldri så liten helikoptertur. Det vanlige.



Kanskje blogger jeg litt derfra, kanskje blogger jeg ikke. Det blir ihvertfall neppe noen stille uke.

Påskekrim

Alle som ble bekymret da jeg bekjente at jeg er hektet på den populærkulturelle fjernsynsserien Prison Break, håper jeg å kunne berolige med at jeg også fyller meg med mer klassisk og tidløs kultur.

Forrige søndag dro min fetter Martin og jeg til Domkirken i Fredrikstad og hørte på Borg Bach-kors oppsetning av Matteus-pasjonen. Avisen ga den middelmådig kritikk, men vi var veldig fornøyde. Det var min første Bach-konsert, og det blir sikkert flere. Dessuten har jeg begynt å lese Idioten av Dostojevskij, og den er så langt veldig fin. (Det er ikke uten grunn at klassikerne blir klassikere -- som regel er de rett og slett bra bøker.)

Men når alt kommer til alt er det i det virkelige liv at spennende ting skjer. Og cirka klokken ett natten før vi skulle på konsert ble jeg vitne til et innbrudd. Fordi jeg ikke visste når konserten begynte, skulle jeg kjøre til Domkirken for å se om det sto noe oppslag der. Da jeg svingte inn på parkeringsplassen ved fontenen, så jeg det sto en bil der, og en mann romsterte i baksetet. Han krabbet tydeligvis bakover i bilen fra forsetet, og jeg lurte på hva han drev med. Det så tvilsomt ut, og det var det også. Da han oppdaget at jeg kjørte inn på plassen, sprang nemlig den tvilsomme skikkelsen ut av bilen, og den begynte å blinke og ule (bilen, ikke skikkelsen).

Alt jeg rakk å se av mannen, var at han hadde på en jakke som så rød ut. For at ikke noen skulle ta det som måtte være igjen av verdisaker i bilen som nå sto med et åpent vindu, måtte jeg ringe, og vente i ti minutter på, politiet. I mellomtiden fant jeg ut at konserten skulle begynne klokken 18.

Hektet

Etter to fortløpende episoder Prison Break med volumet på 11, er jeg nå i ferd med å roe meg igjen. Siden jeg hverken har TV3 eller noen andre fjernsynskanaler, har jeg gått glipp av denne serien helt til nå. Men jeg har fått opptak av de fleste episodene og holder på med å hente inn forspranget. Vanvittig spennende er det. Og ikke minst er det spennende fordi jeg har begynt å se på Prison Break på toget på vei hjem*, og når jeg går av toget med ganske høyt adrenalinnivå og hopper på sykkelen, merker jeg at det kanskje er litt for gøy å tråkle meg vei mellom bilene i St. Croix. På tide å finne frem sykkelhjelmen.

*) Ja, jeg er en av dem som ser film på toget. Sånn er det.

Selv om jeg blogger med ujevne mellomrom

betyr ikke det at ikke det dukker opp nye ting. Helt til høyre har jeg bokmerkene mine. De er stort sett enda mer uinteressante for de fleste enn det jeg skriver, men av og til kommer jeg over noen morsomme videoklipp og sånt. Bare så dere vet det.

Pekere

Antagelig burde man jo være takknemlig, men mange ganger har jeg tenkt at jenter er litt for opptatt av å finne en som passer for venninnene sine og ikke for seg selv. Det hadde vært enklere å forholde seg til dem hvis de hadde gått inn for å finne en som passet for seg selv.

For meg som programmerer minner det om å jobbe seg gjennom en lenket liste:

Man går til den første, som peker til på en annen, som igjen peker til neste og så videre. Så følger man alle pekerne til man forhåpentligvis finner den man leter etter eller den siste ikke har flere å peke på.

Det finnes flere varianter av lenkede lister. Men om det er metaforen, eller en stakkar som prøver å følge alle pekerne, som bryter sammen når man begynner å snakke om sirkulære lister tør jeg ikke si.

Kokt frosk - som spaghetti eller Toro posesuppe?

Tenkte jeg skulle sjekke opp en kjent og kjær metafor fra dyreverdenen: At hvis man putter en frosk i kaldt vann og gradvis varmer det opp, så vil man kunne koke den fordi den ikke legger merke til at det blir for varmt og kommer seg ut i tide. Moderne myter kan man sjekke på snopes.com, og hva finner vi? Frosker er ikke så dumme som visse vil ha det til.

Urban Legends Reference Pages: Critter Country (Boiled Beef): "The legend is entirely incorrect! The 'critical thermal maxima' of many species of frogs have been determined by several investigators. In this procedure, the water in which a frog is submerged is heated gradually at about 2 degrees Fahrenheit per minute. As the temperature of the water is gradually increased, the frog will eventually become more and more active in attempts to escape the heated water. If the container size and opening allow the frog to jump out, it will do so."

Ikke noe "kok opp under omrøring", med andre ord.