Antoine de Saint-Exupéry om voksne

De voksne elsker tall. Hvis du forteller dem om en ny venn, spør de aldri om vesentlige ting. De spør aldri: «Hvordan er stemmen hans? Hva er det han helst vil leke? Samler han på sommerfugler?» Nei, de spør: «Hvor gammel er han? Hvor mange søsken har han? Hvor meget veier han? Hvor meget tjener faren hans?» Og da først tror de at de kjenner ham. Dersom du sier til en voksen: «Jeg har sett et nydelig rødt steinhus med geranier i vinduene og duer på taket», så kan de slett ikke tenke seg hvordan det ser ut. Du skal si: «Jeg har sett et hus til hundre tusen francs.» Og da vil de rope: «Å, så nydelig det er!»

Og hvis en sa til dem: «Beviset for at den lille prinsen eksisterte, er at han var så bedårende, at han lo, og at han ville ha en sau. Får når man vil ha en sau, er det et bevis på at man eksisterer», da vil de bare trekke på skuldrene og si at det er noe tøv. Men hvis man sier til dem: «Den planeten han kom fra, er asteroide B 612», da blir de helt overbevist og kommer ikke med dumme spørsmål. Slik er de. Man får bære over med dem. Barn bør være svært overbærende mot voksne mennesker.

Fra den berømte boken «Den lille prinsen».

Vafler til arbeiderne med fler

 

Når det ikke er plass til noenting i stuen, blir det dårlig plass også på kjøkkenet. Men der det er vaffelhjerterom, er det husmorrom.

Gulv

Vi har kjøpt oss fint gulv. Thomas Lillebror er her og hjelper meg å skru det på plass.

 

Det viste seg at stuen ikke er helt rett. Vi måtte tenke en stund før vi fant ut hvordan vi skulle håndtere det.
 
 

Her har Thomas funnet ut hvordan vi skal komme oss rundt en kant. Gulvleggingen går bokstavelig talt på skinner.
 

Svigermor inspiserer via Skype.

Twitter

Twitter er en tjeneste som er en blanding mellom sms, chat og blogg. Du får 140 tegn på deg til å skrive det du er opptatt med for øyeblikket. Man kan også skrive og få meldinger på mobilen, enten med et spesialprogram eller bare ved å logge seg på m.twitter.com med en mobil-nettleser. Som dere ser på høyre side av bloggen her, kan man også plassere twitringen på en blogg.

Det eneste som er problemet, er at jeg ikke kjenner noen andre som bruker Twitter ennå. Det kan dere hjelpe til med. Bli med!

Underholdning kvelden før kvelden

Lille julaften var det julehygge på fjernsynet. Vertene Hilde Hummelvoll og Petter Nome geleidet oss gjennom en aften hvor vi fikk møte blant andre Gunnar "Kjakan" Sønsteby, kjent motstandsmann under krigen, en prest fra Sierra Leone, Oslo Fagottkor, Viggo Sandvik og Celina fra Norske Talenter.

Boken «Amused to death» presenterer ideen om at fjernsyn ikke er et nøytralt medium, men et underholdningsmedium. Det meste av det som vises på fjernsyn vil derfor være presentert på en måte som i større eller mindre grad underholder seerne. (Og fordi fjernsyn er det dominerende mediet for tiden, har det betydelige konsekvenser for samfunnet.) Denne ideen har etter min mening veldig mye for seg, og programmet «Kvelden før kvelden» ga et par talende eksempler.

Først var det samtalen med Gunnar Sønsteby som ble avsluttet på følgende absurde måte: Sønsteby forteller om en trist jul sammen med en jøde under krigen, Nome foreslår at Sønsteby bør gå julebukk.

Hummelvoll: Du feiret fem juler under krigen. Er det noen av dem du husker?

Sønsteby: Ja, jeg husker 1940, for jeg hadde ikke lyst til å reise hjem etter det som hadde skjedd -- reise hjem til Rjukan. Så jeg fant ut at jeg skulle feire jul alene på studenthytta på Svartor, hvor jeg forøvrig var hyttesjef. Og det gjorde jeg -- dro opp der, alene. Og det hadde ikke blitt så veldig ... jeg vet ikke hvor mange brødskiver jeg hadde med meg... Det var ikke så mye ribbe og surkål.
Og mens jeg var der, så kom det en til, og det var en kar fra Porsgrunn som het Louie Becker. Og jeg visste ikke at han da var jøde, for dengang så regnet man ikke jøde og ikke jøde. Det var ikke snakk om det; det var tyskerne som bragte inn det. (...) Han kom der, og så sa jeg: Hva er det, siden du drar på studenterhytta her, er det noe du ikke liker? «Jeg har mista kona mi» sa han, «og jeg er så nedfor, så jeg tenkte: Jeg drar hit.»
Så vi hadde igrunn en veldig trist julaften. Bare to år efter, så var han da tatt i Skien. I -42 så ble han tatt og sendt til Tyskland.

Nome: Og dere visste ingenting da om hva som kom til å skje?

Sønstevoll: Ante ikke i det hele tatt.

Nome, uten å blunke: Har du sans for Alf Prøysen?

Sønsteby: Ja, absolutt! Jeg har stor sans for ham.

Nome: Har du gått julebukk noen gang?

Sønsteby: Nei, det har jeg ikke forsøkt, men jeg er sikker på at jeg kunne gjort en veldig god julebukk.

Nome: Det er på tide at du prøver!

Slik fikk man til en snedig overgang til Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik som sang Romjulsdrøm.

Senere på kvelden satt syv år gamle Celina Hristov fra Norske Talenter sammen med de to andre unge TV-ansiktene Elvira og Sebastian. Hummelvoll ble nok tatt litt på sengen da Celina nevnte Jesus i forbindelse med julen. Han var muligens ikke et forventet tema sånn midt oppe i all denne koselige feiringen.

Hummelvoll: Celina, hva er det fineste med julaften, da?
Celina: For da ble Jesus født!
Hummelvoll: ... Hva synes du er finest, Elvira?
Elvira: Jeg synes det er stemningen, jeg. Det er veldig viktig.
Hummelvoll: Mm...
Nome: Sebastian, er det de derre skia?

For den som liker å se ting selv, sjekk klippet på NRKs sider her:
Kvelden før kvelden 2008
henholdsvis 0:26:46 og 1:00:36 ut i programmet.

Ild og svovel

De har funnet Mordor, og det ligger visst i Chile.

Vulkanen heter fra før av Chaitén, og fenomenet som vises på bildet er tordenvær som kan oppstå i aske- og røksøylen. Dette er skremmende vakkert.

bin 11111 = 31

Hva har jeg til felles med Hank Williams III (barnebarnet til den Hank Williams), Wilson Kipketer, Mädchen Amick fra Twin Peaks og Dionne Warwick (bildet)? Hva er det med Kenya?