Eiendomsmeglere

Hva gjør man hvis man som huskjøper er misfornøyd med eiendomsmegleren som selger deg huset? Mens vi var på jakt etter ny bolig, kom vi en gang over et hus som vi hadde lyst til å kjøpe. Megleren som hadde visningen var av «selgertypen», du vet en slik som prøver å overbevise deg om at dette er akkurat det du vil ha. (Merk at jeg prøver å formidle en påtrengende følelse nå.) Da jeg la inn bud på det huset, var det derfor til tross for meglerens anstrengelser, absolutt ikke på grunn av dem. Det huset ble uansett for dyrt og noen andre kjøpte det. Men deretter la jeg alltid merke til om navnet til den megleren sto i husannonsene, for da ble hele huset uinteressant.

Da vi var på visning i huset vi nå har kjøpt, fikk vi en annen meglervariant. Da stilte vi helt vanlige spørsmål, men megleren kunne ikke svare. Det ga en dårlig følelse, men ikke så dårlig at vi lot være å by. I etterkant har det vist seg at megleren tilbakeholdt opplysninger om at det hadde vært oversvømmelse i kjelleren fem år tidligere. Spørmålet melder seg om han gjorde det med vilje, men la oss anta at han ikke hadde fått vite om problemet. Uansett stiller det ham i et dårlig lys, for hvem er det ellers som skal sikre for at vi som kjøpere får såpass kritisk informasjon?

Dette er såpass alvorlig at vi kommer til å forsøke å få erstatning for det som oversvømmelsen i kjelleren har kostet oss. Men den største ulempen, at vi i en ukjent periode fremover ikke kan være særlig sikre på at ting står trygt i kjelleren, den er det sannsynligvis ikke mulig å tallfeste og få noen erstatning for. Det er det ikke så mye å gjøre med.

Men tilbake til innledningen: Hva skal man egentlig gjøre når man er interessert i et hus, men husets eier har valgt en megler vi ikke stoler på? Megleren skal jo egentlig ta vare på våre interesser også, men har han egentlig noen incentiver til det?

Å la være å komme på visning er ikke en helt tilfredsstillende løsning. Det kan sikre at vi unngår et hus vi ikke vil ha, men kan også gjøre at vi går glipp av et hus vi vil ha. Skulle jeg komme på en visning hvor jeg får følelsen av at megleren er dårlig, vil jeg kanskje si i fra til dem som selger at jeg er interessert i huset, men ikke med den megleren.

Bilder fra Berlin

Jeg har lyst til å vise noen flere bilder fra Berlin. Slik er det der:


Vi kan anbefale Circus Hostel, som er et bedre vandrerhjem. Muligens var det det dyreste stedet vi overnattet, men rommet vårt var tilsvarende stilig. Det var et slikt kombinert stue og kjøkken som vi hadde felles med et annet rom, men der sov det ingen

 
Dette bildet av U-bahnstasjonen under Unter den Linden er med for ordspillets skyld.


Fernsehturm er et landemerke. Først var det -- for at skolebarn og andre lett skulle huske det -- 365 meter høyt. Siden har blitt bygget på en ekstra mast som ødelegger hele dét poenget, men et imponerende tårn er det like fullt.

 
Her er Barnaby Pole fra Brewer's Berlin Tours. Han var vår guide i Berlin i nærmere fem timer. Den guidede turen var gratis i og for seg, men vi ble oppfordret til å gi i tips det vi syntes guidingen var verdt etterpå, og vi betalte med glede langt mer enn det vi på forhånd tenkte var rimelig. Barnaby var et sant oppkomme av morsomme og interessante historier og fakta om Berlin, og vi vil varmt anbefale en runde i byen med ham.


Dette er et slikt minnesmerke. Antagelig var det for krigen, men her jeg sitter nå er jeg faktisk ikke helt sikker. I alle fall er det sikkert at over statuen er det et hull i taket, hvorigjennom regn eller snø faller på statuen hvis det regner eller snør. Når det er fint vær, lyser solen inn i rommet, som på dette bildet.

En reiserute

Flere bilder kommer. Her er imidlertid reiseruten, vist på et elektronisk kart. (Ha litt tålmodighet, så vises reiseruten etter hvert.)

Vis større kart

Ungdommelig glede

I kveld grillet vi mat og spiste den på verandaen. Brått hørte vi snerring ute i gaten. Det viste seg å være en ung gutt som gikk og lyttet til black metal på mp3-spilleren sin, og stemte i og sang med. Jajamen.

Europa

Det var uten tvil veldig mange av dere som stusset over at det var veldig taust på denne bloggen i juni. Poenget med det var at kjeltringer og fanter ikke skulle forstå at vi var på ferie i hele fire uker. Hvis det hadde lekket ut at vi reiste på Interrail, ville vi sikkert kommet hjem til et hus hvor mange av våre eiendeler var borte eller ødelagt.

Men nå er det i alle fall meningen at dere skal få lide dere igjennom utvalgte episoder, av og til dokumentert med fotografisk materiale, av vår reise sørover i Europa. Kanskje jeg kommer til å benytte meg av moderne teknologi som elektroniske kart og greier, men i kveld blir det bare et par bilder.


Turen startet i Fredrikstad. En av mange fine egenskaper med toget er at jernbanestasjonene som regel er plassert i byen. Her ser dere meg peke i retning Halden/Göteborg.



Dette er min kone og meg i Lübeck. Vi var på besøk hos våre gode venner Liv og Alexander, som bor der. Det vil si, Alexander bor der fast, og Liv bor der midlertidig mens hun har praksis hos en veterinær der. Veterinær(student)er har forøvrig mange artige historier å fortelle.


Verboten für Hunde!


Brandenburger Hans! Brandenburger Per? ...Tor, ja. Han var det!

Fortsettes...

Angrep fra kjelleren

For tre uker siden, mens vi var på ferie, var det oversvømmelse i kjelleren. Vannet hadde stått 10 cm oppover veggen, og vi hadde en god del ting der som ble ødelagt. Heldigvis har jeg en snill søster som tok hånd om kontakt med sanerings- og takseringsfolkene, og vi kunne kose oss videre i Wien, Venezia osv. og glemte problemene hjemme.

Men i natt regnet det kraftig igjen, og la meg pent si at avløpsanlegget ikke er riktig dimensjonert. Denne gangen kom vannet veldig mye høyere opp. Så høyt, faktisk, at selv om nesten alt var ryddet vekk fra kjellergulvet, nådde vannet til hyllen hvor det som hadde overlevd forrige flom var lagret. Tørkemaskinen fra forrige gang sto fremdeles og gikk, og den må sikkert stå og gå noen uker til.

London.

Vi tok 1. mai-toget til Rygge, og derfra fløy vi til London. For 500 kroner natten fikk vi bo på Hiltons hotell i Islington, et kvarters gange nord for Barbican. Den luksuriøse frokosten var dog ikke inkludert. Dette kuppet gjorde vi ved hjelp av nettsiden Hotwire som skaffer billige hotellrom ved å bruke forretningshoteller i helgene og turisthoteller på ukedagene. Du får ikke vite nøyaktig hvilket hotell du havner på før du har betalt, men de opplyser om standard og beliggenhet. Fine greier.


Tower Bridge (detalj)


Kongelig vakt.


Pelikan i park. Når den ikke poserte, spradet den.


Marianne, ventende på trapp like ved hotellet. Mens jeg kjøpte en vase, hentet hun passene som vi hadde glemt igjen i safen i hotellrommet på avreisedagen. Når jeg tenker meg om, er det noe rart med den setningen, og da sikter jeg ikke til grammatikken.