En reiserute
Flere bilder kommer. Her er imidlertid reiseruten, vist på et elektronisk kart. (Ha litt tålmodighet, så vises reiseruten etter hvert.)
Vis større kart
En blogg for spesielt interesserte, for det jeg skriver er ikke spesielt interessant.
Flere bilder kommer. Her er imidlertid reiseruten, vist på et elektronisk kart. (Ha litt tålmodighet, så vises reiseruten etter hvert.)
Vis større kart
kl.
23:58
1 kommentar
Merkelapper: tur, uinteressant
I kveld grillet vi mat og spiste den på verandaen. Brått hørte vi snerring ute i gaten. Det viste seg å være en ung gutt som gikk og lyttet til black metal på mp3-spilleren sin, og stemte i og sang med. Jajamen.
kl.
23:17
2 kommentarer
Merkelapper: kultur, musikk, observasjoner, veldig uinteressant
Det var uten tvil veldig mange av dere som stusset over at det var veldig taust på denne bloggen i juni. Poenget med det var at kjeltringer og fanter ikke skulle forstå at vi var på ferie i hele fire uker. Hvis det hadde lekket ut at vi reiste på Interrail, ville vi sikkert kommet hjem til et hus hvor mange av våre eiendeler var borte eller ødelagt.
Men nå er det i alle fall meningen at dere skal få lide dere igjennom utvalgte episoder, av og til dokumentert med fotografisk materiale, av vår reise sørover i Europa. Kanskje jeg kommer til å benytte meg av moderne teknologi som elektroniske kart og greier, men i kveld blir det bare et par bilder.
Turen startet i Fredrikstad. En av mange fine egenskaper med toget er at jernbanestasjonene som regel er plassert i byen. Her ser dere meg peke i retning Halden/Göteborg.
Dette er min kone og meg i Lübeck. Vi var på besøk hos våre gode venner Liv og Alexander, som bor der. Det vil si, Alexander bor der fast, og Liv bor der midlertidig mens hun har praksis hos en veterinær der. Veterinær(student)er har forøvrig mange artige historier å fortelle.
Verboten für Hunde!
Brandenburger Hans! Brandenburger Per? ...Tor, ja. Han var det!
Fortsettes...
kl.
23:36
2 kommentarer
For tre uker siden, mens vi var på ferie, var det oversvømmelse i kjelleren. Vannet hadde stått 10 cm oppover veggen, og vi hadde en god del ting der som ble ødelagt. Heldigvis har jeg en snill søster som tok hånd om kontakt med sanerings- og takseringsfolkene, og vi kunne kose oss videre i Wien, Venezia osv. og glemte problemene hjemme.
Men i natt regnet det kraftig igjen, og la meg pent si at avløpsanlegget ikke er riktig dimensjonert. Denne gangen kom vannet veldig mye høyere opp. Så høyt, faktisk, at selv om nesten alt var ryddet vekk fra kjellergulvet, nådde vannet til hyllen hvor det som hadde overlevd forrige flom var lagret. Tørkemaskinen fra forrige gang sto fremdeles og gikk, og den må sikkert stå og gå noen uker til.
kl.
14:26
6 kommentarer
Merkelapper: klager
Vi tok 1. mai-toget til Rygge, og derfra fløy vi til London. For 500 kroner natten fikk vi bo på Hiltons hotell i Islington, et kvarters gange nord for Barbican. Den luksuriøse frokosten var dog ikke inkludert. Dette kuppet gjorde vi ved hjelp av nettsiden Hotwire som skaffer billige hotellrom ved å bruke forretningshoteller i helgene og turisthoteller på ukedagene. Du får ikke vite nøyaktig hvilket hotell du havner på før du har betalt, men de opplyser om standard og beliggenhet. Fine greier.
Tower Bridge (detalj)
Kongelig vakt.
Pelikan i park. Når den ikke poserte, spradet den.

Marianne, ventende på trapp like ved hotellet. Mens jeg kjøpte en vase, hentet hun passene som vi hadde glemt igjen i safen i hotellrommet på avreisedagen. Når jeg tenker meg om, er det noe rart med den setningen, og da sikter jeg ikke til grammatikken.
kl.
21:23
2 kommentarer
Klokken 00:30 natt til torsdag, våknet vi av telefonen min ringte. Nummeret var ukjent, og da tenkte jeg det var en feiloppringning og lot det ringe til den automatiske telefonsvareren overtok. Netcom har fleksibelt nok latt det være mulig å la det ringe hele 30 sekunder før det skjer, og derfor fikk jeg raskt en sms med oppfordring om å lytte til en melding.
En dame hadde ringt og sa på gebrokken norsk at hun hadde funnet lommeboken min med mange penger i da hun gjorde rent i toget som sto i Halden. Hun tok ikke telefonen da jeg forsøkte å ringe tilbake, slik at jeg fant ut at det var best å foreslå at hun kunne prøve å få sendt lommeboken med toget jeg skulle ta neste morgen. Klokken 04:10 svarte hun at det ikke lot seg gjøre fordi hun måtte hjem før det kom noen som kunne ta hånd om lommeboken. Hun fortalte at å sende den til hittegods i Oslo ville ta nesten en uke, men jeg kunne komme og hente den på kvelden når hun skulle på jobb igjen. To timer senere meldte hun at jeg sikkert trengte lommeboken for å ta toget til Oslo, så hun tilbød seg å ta bussen til Fredrikstad med den etter hun hadde levert guttungen i barnehagen.
Så mye styr var absolutt ikke nødvendig, siden jeg har månedskort og kan reise uten kontanter. Mitt forslag da jeg ringte (og dessverre vekket) henne på morgenen var at hun leverte lommeboken til Narvesen på jernbanen i Halden, så kunne jeg hente den på fredag. Det skulle hun gjøre, og hun sendte meg dessuten en melding da hun hadde gjort det.
På fredag dro jeg innom Narvesen på vei til kontoret i Halden. Damen i kiosken fortalte meg at det var aldri noen som leverte noe hittegods hos dem. Hun fastholdt dette etter min forklaring av situasjonen og sendte meg inn til kontoret til jernbanen, hvor lommeboken naturligvis ikke lå. Enda en gang forklarte jeg på Narvesen at jeg hadde bedt den hjelpsomme damen spesifikt om å levere lommeboken på Narvesen. Var det ingen andre steder hvor den kunne ligge? Nei, det eneste stedet var i hyllen hun sto bak. Renholdsdamen svarte ikke da jeg forsøkte å ringe og sende henne sms, og dermed var det bare å fortsette til kontoret med uforrettet sak.Ikke fikk jeg tak i henne i løpet av arbeidsdagen heller, og dermed dro jeg hjem med saken fremdeles like uforrettet. Det kunne jo hende det hadde vært en misforståelse om hvilken Narves i Halden det var snakk om.
Ut over kvelden ringte hun imidlertid tilbake. Hun beklaget at hun ikke hadde nevnt navnet på henne som tok imot lommeboken og ville kunnet forklare at den lå i en skuff i kiosken. Det var absolutt ikke feil Narves heller. Jeg takket veldig for hjelpen og sa jeg fikk dra og hente lommeboken lørdag eller søndag. På det tidspunktet var jeg helt overgitt over hennes hjelpevillighet. Hun ville ikke ta imot noen finnerlønn heller. Men toppen på kransekaken var da hun ringte et par minutter etterpå og hadde sjekket ut åpningstidene til kiosken i helgen.
I formiddag kjørte jeg til Halden og hentet lommeboken. En serviceinnstilt renholdsdame jeg vet om, skal få tilsendt en blomsterbukett på mandag.
kl.
22:22
1 kommentar
Merkelapper: uinteressant
Et aldri så lite teknologisk vidunder: En elektronisk armprotese.
Det står litt mer hos Wired.
kl.
00:27
2 kommentarer
Merkelapper: observasjoner