Dopapir

Jostein sier at det finnes én rett og én gal måte å implementere en dorull på, og hvem kan være uenig i det? Likevel kan man komme over doruller som har enden hengende på feil side. Forstå det den som kan.

HaraldMusic

Min fetter og gode venn Harald Høidahl lager musikk. Frem til nå måtte man kjøpe denne musikken på CD-plate, men fra nå av kan man også kjøpe den på Det Verdensomspennende Internettet. På haraldmusic.blogspot.com ligger den svenske utgaven av hans nyeste verk til salgs for 1 euro.

TV-fri oppsummering

Var det noen flere enn Lise som forsøkte seg på en fjernsynsfri uke? Gikk det bra?

Selv glemte jeg meg bort da jeg overnattet på hotell på torsdag. Det var ikke noe å se på, men jeg floppet rundt i sikkert ti minutter likevel (neida, ikke på de kanalene).

Dette er grunnen til at hvis jeg noen gang skal ha et fjernsyn, vil jeg ikke ha det i stuen, men et eget rom som er avsatt til fjernsynstitting. Da må man bestemme seg for å gå og se på tv, og det blir ikke like enkelt å sjekke om det er noe på. Dessuten står ikke fjernsynet på og forstyrrer når man har folk på besøk. For meg er det lite som er så voldsomt distraherende i en samtale som en flimrende skjerm i nærheten. Det kommer av at tv er konstruert for å fange og holde oppmerksomheten, og øynene og hjernen er avstemt for å følge med på bevegelse. Og i tillegg er fjernsyn usunt for kropp og hjerne, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.

TV-fri

Uke 17 er den offisielle tv-frie uken, eller TV Turn Off Week som den heter der den kommer fra. Fjernsyn er utrolig vanedannende, og jeg vil foreslå å bruke denne uken til å bli oppmerksom på hva som skjer hvis du ikke skrur det på.

For meg har det stort sett vært tv-fri uke siden 2002, og det er jeg veldig, veldig godt fornøyd med.

Visdom er kunnskap man vet å bruke

Som tidligere nevnt skulle jeg bevise at jeg var voksen ved å ønske meg sykkelhjelm til jul (ordspill utelatt for å skåne leserne). Og idag har jeg begynt å bruke den. Og regnbukser. Nå setter jeg altså min egen sikkerhet og komfort foran stil. Det føles uvant, men greit. Kom voksenliv!

Noen flere bilder fra New York

Takk for de hyggelige kommentarene om bildene i forrige innlegg. Bildene som jeg er med på har jeg naturligvis ikke tatt selv (korreksjon: dvs, de fleste av dem), men dette har jeg tatt med selvutløser:


Jeg kjøpte nok ingen ikke noen t-skjorte med I heart NY på. Det jeg ville ha, var en t-skjorte som virkelig signaliserte storby, og den kjøpte jeg hos MetroNaps:

 
Dette er et etablissement hvor man kan ta seg en futuristisk lur i 20 minutter for 14 dollar, eller så kan man bli medlem og komme når man vil. I lunchtiden lønner det seg å forhåndsbooke. Mer urbant enn dette blir det bare ikke.

 
Disse urbane menneskene er sikkert medlemmer hos MetroNaps.

 
Dette bildet er tatt fra South Street Seaport. Bak andre skyskraper fra høyre ligger den andre filialen av TKTS, et byrå som selger gjenværende billetter til kveldens Broadwayforestillinger for halv pris. Den første filialen ligger på Times Square og har mye lengre kø.

Til høyre for billedkanten var en helt fantastisk fascinerende og lærerik utstilling som het Bodies. Ekte menneskekropper var konservert med polymer og stilt ut slik at man kunne se muskler, nerver, blodsirkulasjonssystemet, lunger og alt mulig annet. En slik utstilling har jeg hatt kjempelyst til å se, og derfor var jeg storfornøyd med å snuble over denne.


 
Et par bilder til av Times Square på kvelden må nesten med. Veldig kommersielt og veldig kult.

 
 
Vi var også på søndags formiddagsmøte i Times Square Church. David Wilkerson var på reise, men det var et bra møte likefullt. Og for et praktfullt menighetslokale. Ved siden av meg sto faktisk Lauryn Hill. Muligens.

 
Like ved siden av Times Square Church ligger Winter Garden Theatre, og dit gikk vi og så Mamma Mia etter møtet. Plottet var enkelt og greit, men med så mange klassiske ABBA-låter må det bare bli bra uansett.

  
Dette var samme dag som vi dro på Groove, og på veien dit gikk vi gjennom Washington Park. Her var det ganske hyggelig. Det satt noen og spilte gitar og sang mens noen andre danset til musikken. På vei ut av parken ble vi tilbudt å kjøpe dop to ganger, men vi avslo naturligvis. Senere fikk vi vite at det var dårlig kvalitet på varene man fikk der også.


Et lite tips til slutt: Sjekk åpningstidene til museene. Vi dro til Museum of Modern Art nest siste dagen klokken fem, og da var det nesten stengetid. Men siden museet holdt stengt på onsdager kunne vi ikke dra dit dagen etter, og derfor ble vi nødt til å nå rundt hele museet på en halvtime. Det holdt såvidt.

Litt av en reise

På folkets oppfordring kommer her en rask oppsummering av påsketuren til New York. Deltagere: meg og Stian (ja, jeg vet det er uhøflig å nevne seg selv først, men det er nå engang rekkefølgen på oss i bildet), her paa toppen av Empire State Building.


Skyskraperne er vanvittig imponerende. Dette er Trump Tower, oppkalt etter Trump. Om ikke det hadde vært noe annet å gjøre i byen enn å gå rundt og se på dem, hadde det likevel vært en bra ferie.


Times Square. Det er påbudt for bygg i dette området å ha masse lys på veggene, slik at man kan ta kule bilder.


I Greenwich Village befinner Bob Dylans gjennombruddsbar seg. Ta den, Simon!


Stian utenfor FN-bygningen. Jeg har alltid trodd at pistolskulpturen var mye større, men Luxembourg hadde kanskje ikke råd til det.


Som om vi ikke hadde gått langt nok fra før, spaserte vi over Brooklyn Bridge. Husk å ta med skritteller for å vite hvor mange mil du har gått. Det glemte vi.


Brooklyn Bridge fra en annen vinkel. Helt til høyre: Vakttårnet!


Meg og Manhattan, sett fra vannet.


Søndag kveld gikk vi til Meatpacking District og fant en klubb som heter Groove. Vi tittet inn rundt kl. 2030 og oppdaget en poetry slam. Det var gøy nok i seg selv, men da det var slutt kl 21, begynte mannen Stian håndhilser med på bildet. Navnet hans er Rahj, og sammen med et band sto han for en voldsomt kul opptreden. De gjorde "live remix" av alle slags låter til nesten 0230, og det var fullt trykk og masse energi hele kvelden. Helt genialt bra.


Ingen tur til New York er komplett uten å ha sett byen fra helikopter. Dette koster vanligvis litt over 100 dollar for et kvarter. Hvis ikke man har kontakter.


New York sett ovenifra.


Og nedenfra.


En tilfeldig fyr på T-banen. Dette bildet er bare med fordi jeg er litt ekstra fornøyd med det.


Siste kvelden dro vi på Top Of The Rock - på taket i ett av byggene i Rockefeller Center. I motsetning til Empire State Building var det ingen kø her, og man har panoramautsikt. Superimponerende.

Forøvrig var det et rikt dyreliv i byen. Vi så både fugler, ekorn og rotter. Ok, dette får holde foreløpig.