Dere er her ennå?

God jul, da dere.

Nytt år

Det har blitt et nytt kalenderår. Men siden telefonen min håndterer kalenderen, så er det ikke nødvendig å huske å kjøpe ny almanakk. Dessuten fikk vi en fin kalender av min far i julegave, dermed er det i orden uansett. Bloggen min ligger tålmodig og venter, og hvis den er heldig, får den våkne til live av og til dette året. Men først og fremst skal dere vite at den riktige måten å uttale 2011 på, er: tjueelleve. Eventuelt: tjue elleve, eller tyveelleve hvis du føler deg mer konservativ enn selveste Finn Erik Vinje.

Samtale på autopilot

— Klokken er elleve og vi skal bort klokken tolv...
— Klokken er ti på elleve.
— Klokken er seks minutter på elleve.
— Er den så mye?!

Marianne fyller år

Vi avbryter bloggtørken for å melde at min elskede og fantastisk kule kone, Marianne Høidahl, født Finne, fyller 29 år i dag. Gratulerer med dagen!

Hvordan hindre at demente stikker av fra gamlehjemmet

På gamlehjem skjer det at pasienter* innbiller seg at de må vekk fra avdelingen fordi de må noe viktig. For eksempel at de skal på skole eller jobb, eller hjem for å ta av seg sine barn. Hvis pleierne er uoppmerksomme, kan pasientene komme seg av gårde.

Et tysk gamlehjem har kommet på en enkel løsning på hvordan de skulle hindre at beboerne forsvinner hvis de først klarte å komme seg ut. De har bygget en falsk bussholdeplass like ved hjemmet. Bortsett fra noen innkjøringsproblemer med at naboer i begynnelsen også kom dit og ventet på bussen, fungerer dette overraskende godt. Når en gammel person stikker av, er det vanlig at han til nærmeste bussholdeplass for å komme seg dit han skal. I dette tilfellet er det altså en falsk bussholdeplass, hvor pasienten seg på benken og venter på bussen. Som aldri kommer. Ganske snart roer pasienten seg ned. Etter en stund kommer en pleier ut, setter seg ved siden av og prater med pasienten, som etter hvert har glemt hvorfor han sitter der og villig blir med inn igjen på hjemmet.

Reportasjen med historien om bussholdeplassen bør du høre hos Radio Lab, og lese om i Handelsblatt (obs! tysk!). Da får du også høre litt om hvordan de bruker bussholdeplassen i terapien. Sjekk også gjerne min konto hos Huffduffer, hvor jeg plukker opp radioreportasjer for å høre som podcast.

*) Unnskyld om nødvendig det utdaterte uttrykket.

Quiz

Marianne og jeg lot pjokken være hos sin farfar og farmor og dro på café her en kveld. Hadde det ikke vært for at vi måtte dra tidlig hjem, ville vi vært avbildet på Café Himls webside nå. Vi var nemlig på vinnerlaget i kveldens quiz. Et spørsmål som vi ikke klarte å besvare:

Hvilken bokstav (foruten æ, ø og å) finnes ikke i den periodiske tabellen?

Svaret, som jeg føler at man burde klart å resonnere seg frem til, finnes hvis du følger lenken.

Yresta i et speil, i en gate

Yresta mirror, originally uploaded by daghoidahl.

Nok et bilde fra slettene.

Veien til Yresta

Yresta road, originally uploaded by daghoidahl.

Det er fint på landet utenfor Uppsala.

Nå er han her

Pjokken kom ut på onsdag kl. 23:40. Vi ble sendt hjem i åtte-ni-tiden etter en undersøkelse, og da vi kom tilbake, rakk vi såvidt å parkere før vår gutt var ute. Parkeringslappen har klokkeslettet 23:09.

Hvete

Wheat, originally uploaded by daghoidahl.

Gud velsigne ham, den bondeknold.

Alfred og Rebecka

Alfred and Rebecka, originally uploaded by daghoidahl.

Alfred er en omtenksom liten kar.

Hjem kjære hjem

Dark skies, originally uploaded by daghoidahl.

Var det tordenvær på øssia her om dagen? Det var det ikke hjemme.

Marianne på Prekestolen

Marianne on Pulpit Rock, originally uploaded by daghoidahl.

I pinsen var Marianne og jeg på en aldri så liten ferie. Kameraet vårt var ødelagt og på reparasjon, men vi fikk fotografert likevel fordi Japan Photo var så elskverdige å låne oss et Nikon D80 med en fin zoomlinse.

Her er et fotografi av min kone forsiktig sittende på kanten av Prekestolen. Det er vanskelig å formidle høyde i bilder synes jeg, men her ble det ganske vellykket.

Anestetikk

Dere gjøres herved oppmerksom på en interessant artikkel i Boston Globe om starten på bruk av anestesi i operasjoner. Artikkelen sier at vendepunktet for bruk av bedøvelse under kirurgi ikke kom som et resultat at bedøvelse ble oppdaget --- bedøvende midler hadde vært kjent ganske lenge --- men at holdningene til bedøvelse måtte endres. På den tiden var smerte nemlig regnet som en naturlig og nødvendig del av tilværelsen. Fra flere hold, blant annet geistligheten, ble det derfor sagt at det var umoralsk å forsøke å endre på dette. Dette endret seg heldigvis.

Men vi er i ferd med, eller han kanskje allerede, gått for langt i den andre retningen. Det nærmer seg en rettighet å leve et liv uten smerter. Hvis man må leve med smerter som ikke kan behandles medisinsk, er det noen som mener at den endelige behandlingen kan være å avslutte livet. Dette er ikke heldig. Derfor har vi kanskje likevel noe å lære av den pre-anestetiske holdningen til smerte, selv om den nå er avlegs.

Mer bilder i avisen

Det er visst flere bilder av meg i avisen for tiden. Denne gang er det mer enn bare min albue som er avbildet. Dette fotografiet er ti år gammelt og tatt på Expo 99 på Høgskolen i Østfold. Erik Taraldsen, Martin Ranang og jeg hadde fått en PC til å styre en ex-rullestol.

fra F-B.nos bildearkiv

Kulturhode

Min kone og vår gode venninne Henriette er avfotografert av avisen som publikummer på FolkiGata-festivalen. Min albue er også med på bildet. Vi er så stolte.


Se resten av bildeserien her.

(Og takk til Live som gjorde Marianne oppmerksom på dette.)

Hurra for Arvid

Gratulerer med dagen, pappa!


Arvid, fotografert i sitt rette element.

Rikskonsert med Kaada orkester

I kveld har Marianne og jeg vært på konsert med Kaada Orkester. Det er litt vanskelig å beskrive hvilken fornøyelse det er (eller som Steve Martin sier: "Å snakke om musikk er som å danse om arkitektur"), men jeg har til gode å gå hjem fra en Rikskonsert uten å være veldig fornøyd. Jeg visste ingenting om Kaada før jeg fikk en invitasjon sammen med sakspapirene til kveldens kulturutvalgsmøte, men satset på å få med min frue på en helaften. Hun stilte naturligvis opp, og vi klarte også i siste liten å raske med oss våre venner Linda og Henriette, like foran nesen på en snurt kelner på Cactus.

Hvor lenge skal jeg skrive før jeg kommer til hvordan konserten var og blir ferdig, lurer du kanskje på? Ikke et ord til: Det var en fornøyelse. Hr. Kaada hadde med seg et ytterst begavet orkester som spilte de fine og rare melodiene han hadde laget. Lyssettingen og lydmiksingen var dessuten til å bøye seg ned i støvet for.

Hør Kaada på Spotify.

Sild mot røkla

Ymse dyr som samarbeider om å gulpe i seg stakkars sild. Videoklippet finnes å se i stor HD-utgave hos YouTube hvis man klikker en gang eller to på avspilleren.

Happy Up Here

Röyksopp har mutert Eple og fått resultatet Happy up here. Se de fine videoene:

Analog:

Happy Up Here (Marching Band Version) from Röyksopp on Vimeo.

Digital:

Happy Up Here from Röyksopp on Vimeo.

En gammel datanerd blir jo veldig glad av å se den digitale utgaven. Det er ikke til å komme unna.