Fortsatt ustabil

Akk ja, nå er det buss og apostlenes hester som gjelder. Bilen min har bestemt seg for ikke å starte igjen. Den vil helst ikke slippe meg inn en gang. I går kom jeg tilbake fra Halden og det samme skjedde som sist — jeg trykket på knappen for å åpne bilen, men i stedet begynte alarmen å ule forsiktig og bilen var like låst. Ikke gikk det å låse opp bilen med nøkkel heller, men det har jo ikke så mye for seg å sitte i en bil som ikke flytter seg fra punkt A.

Dermed var det å ta benene fatt og gå hjemover. Men det virket ikke så inspirerende å gå hjem for å sitte der og sture heller, så jeg fant ut at jeg like godt kunne ta en tur på kino. I køen for å hente billett til Narnia traff jeg Lars-Ivar og Tommy som hadde tenkt å se Kinamann. Den hadde jeg såvidt hørt om, men som det heter: Narnia har dere alltid hos dere, og derfor ble jeg like godt med på laget.

Kinamann viste seg å være en dansk feelgood-film om Keld, en blikkenslager som stort sett sier «Jo...» når noen spør ham om noe. Når konen vil dra fra ham, har han ikke stort å si, selv om han gjør noen tafatte forsøk på å få henne tilbake. Han begynner å spise middag hver kveld på den kinesiske grillen tvers over gaten. Innehaveren trenger først hjelp med  noen rør som springer lekk og senere lurer han på om Keld kan hjelpe søsteren hans. Fra da av baller det på seg. En morsom og veldig koselig film, bedre enn Narnia i følge Lars-Ivar.

Jeg glemte å si at bilverkstedet ikke får sett på alarmen før 2. januar.