Nå begynner det å hauge seg opp med filmer jeg har lyst til å se. I kveld tar jeg med mamma på King Kong. Deretter har jeg lyst til å få sett følgende:
Akk ja, nå er det buss og apostlenes hester som gjelder. Bilen min har bestemt seg for ikke å starte igjen. Den vil helst ikke slippe meg inn en gang. I går kom jeg tilbake fra Halden og det samme skjedde som sist — jeg trykket på knappen for å åpne bilen, men i stedet begynte alarmen å ule forsiktig og bilen var like låst. Ikke gikk det å låse opp bilen med nøkkel heller, men det har jo ikke så mye for seg å sitte i en bil som ikke flytter seg fra punkt A.
Dermed var det å ta benene fatt og gå hjemover. Men det virket ikke så inspirerende å gå hjem for å sitte der og sture heller, så jeg fant ut at jeg like godt kunne ta en tur på kino. I køen for å hente billett til Narnia traff jeg Lars-Ivar og Tommy som hadde tenkt å se Kinamann. Den hadde jeg såvidt hørt om, men som det heter: Narnia har dere alltid hos dere, og derfor ble jeg like godt med på laget.
Kinamann viste seg å være en dansk feelgood-film om Keld, en blikkenslager som stort sett sier «Jo...» når noen spør ham om noe. Når konen vil dra fra ham, har han ikke stort å si, selv om han gjør noen tafatte forsøk på å få henne tilbake. Han begynner å spise middag hver kveld på den kinesiske grillen tvers over gaten. Innehaveren trenger først hjelp med noen rør som springer lekk og senere lurer han på om Keld kan hjelpe søsteren hans. Fra da av baller det på seg. En morsom og veldig koselig film, bedre enn Narnia i følge Lars-Ivar.
Jeg glemte å si at bilverkstedet ikke får sett på alarmen før 2. januar.
Fortsatt god jul, dere! Nå er jeg tilbake fra en veldig koselig julefeiring i Uppsala. Og ja, jeg fikk sykkelhjelm til jul. Imidlertid fikk jeg også et hjul mindre på sykkelen min mens den sto parkert ved jernbanen, derfor vil det kanskje drøye noe før jeg får brukt hjelmen (det kan hende dét drøyer til etter luesesongen uansett). Til overmål hadde den frekke hjultyven skrudd av den holderen til sykkellyset på styret og tatt med seg den også.
Det var ikke mer enn 4 grader i huset da jeg kom hjem, men det tar heldigvis ikke så lang tid å varme opp huset med vifte- og Jøtul-ovnene på kjøkkenet.
Merk forøvrig hvordan jeg har vært flink og avholdt meg fra ordspill i dette oppslaget.
Det var litt dårlig vær i morges, men jeg var som vanlig litt sent ute og måtte derfor sykle til jernbanen i stedet for å ta bilen. Selv om det er litt risikabelt å sykle når det er snø, hadde jeg ikke ventet å nesten bli påkjørt. Det vil si, det var jeg som var ca en halv meter i fra å kjøre i siden på en møtende bil som svingte inn rett foran meg.
Mine eminente forbremser reddet meg fra å treffe bilen, og min velutviklede balansesans reddet meg fra å ramle overende selv om sykkelen steilet på forhjulet. Kjære tid! sa jeg irritert. Bilen jeg holdt på å treffe, kjørte litt videre inn på veien den skulle, men i den grad en bil kan se nølende ut, gjorde den nettopp det. Jeg hadde dog ikke tid til å vente på noen unnskyldning og syklet raskt videre.
Det ble ikke mer dramatikk på veien til toget, bortsett fra at bakbremsen begynte å subbe inntil felgen. Da jeg kom frem, fant jeg ut at det var fordi hurtiglåsen til bakhjulet hadde løsnet. Aha, det er lett å fikse, tenkte jeg og gikk for å vente på toget. Tilbake igjen fra Halden etter jobb, ble jeg overrasket både over at jeg hadde latt sykkelen stå ulåst og at ingen hadde tatt den. Jernbanen er et risikabelt sted å ha sykler (og biler) i utgangspunktet, så jeg synes jeg var ganske heldig.
Siden jeg nettopp har blitt voksen, innser jeg at det hadde vært riktigere av meg å si til den uoppmerksomme bilisten at det gikk bra (og gi ham/henne en sjans til å si unnskyld) før jeg syklet videre. Og for dere som ikke helt tror på at jeg er blitt voksen, vil jeg bevise det ved herved å ønske meg sykkelhjelm til jul.
Kom på noe her om dagen som kunne vært morsomt å gjøre.
:Dagbladet.no resirkulerer gamle innlegg til :Sterke meninger, og jammen dukket det ikke opp et innlegg jeg skrev for å få en CD for noen år siden. Tror nesten det må ha vært sommeren 1998.
Til den det måtte angå: Å pakke opp zip-filer med Windows XP Utforsker går veldig tregt.
Jeg har nettopp foretatt en måling, og det tar ca. tre ganger så lang tid som med med et annet zip-program (jeg sammenlignet med unzip i Cygwin). Nyttig å vite hvis du av og til må pakke opp zip-filer i størrelsesorden 50-100 MB og oppover.
For spesielt interesserte: Testgrunnlaget var en zip-fil på 270 MB. Det tok 9:48 minutter direkte i Windows XP og 3:25 minutter med unzip.
For dere som syntes det var helt uinteressant: Gå direkte til denne videoen av en ordentlig hjelpsom gentlemann.
Som politiker er det vanlig at jeg drar rett fra jobben og på ett eller annet møte. Det kan være slitsomt og/eller kjedelig, men i går var det en ordentlig opptur. Kl. 1818 (merk tiden) var det treff med Parkvesenet, en nettverksorganisasjon for kultur og kreativ næring. Noe trøtt dukket jeg opp på St. Croix og kjøpte meg et stykke sjokoladekake til middag. Ikke helt vellykket, men ihvertfall døyvet det sulten.
Men til saken: Parkvesentreffet var forsåvidt interessant nok, men etterpå var det konsert med bandet Cacadou, og for en gjeng. Alle seks på scenen bydde voldsomt på seg selv og hadde det veldig festlig. Jeg kan ikke helt si hvilken genre musikken hører inn under, men tja... seilskuterock gir muligens passende assosiasjoner. Uansett, det svinger veldig, og det går an å høre musikken på websiden deres. Bare merk at studioinnspillingene absolutt ikke yter låtene rettferdighet. De er langt kulere og mer energiske live. Bandet byttet til stadighet om på hvem som spilte hva. I løpet av konserten hadde ihvertfall tre av dem spilt bass, og trommeslageren spilte ved et tilfelle trommer og trekkspill samtidig. Høydepunkt: Låten fra C64-spillet Ghosts'n'Goblins. Neste gang Cacadou er i Fredrikstad, er jeg også på plass.
Frelsesarmeen er i vinden etter å ha degradert en offiser som lever i samboerskap uten å være gift (smør på flesk, men poenget mitt er at jeg antar at de ville gjort det samme uavhengig av offiserens legning), og nå vil ikke Ravi og Madrugada spille for dem.
Ravi nekter å spille for Frelsesarmeen: "- Så lenge Frelsesarmeen driver med homohets, så deler de ikke ut bare tepper og suppe, men også skyldfølelse og skam, sier Ravi til Dagbladet. (...)
- Vi [Madrugada] støtter Frelsesarmeens arbeid, men ikke deres syn i denne saken. Vi kan ikke spille under deres parole. Det føles ikke riktig."
Kaizers snakker ut: - Mitt poeng var at tross alt så utgjør de (homofile, red. anm.) en ressursterk, velutdanna gruppe med folk i veldig sentrale posisjoner som er velartikulert og får sitt syn frem.Jeg holder en knapp på Kaizers og nå er jeg ikke så misfornøyd med at jeg ikke kommer meg på Madrugadakonsert i morgen. Frelsesarmeen kan jo få pengene istedet.
- Hvis de narkomane hjemløse hadde hatt like flinke representanter, så tror jeg det hadde vært vanskelig å ta så lett stilling i denne debatten, sier han.
