Kompost

Jeg har laget en ny blogg hvor jeg har tenkt å legge ut bare gammelt materiale. Den heter Kompost av mange grunner. Her kommer leserbrev som Harald, jeg eller vi sammen har sendt til Fredriksftad Blad. De er morsomme.

Hva er dette?

I går kveld var jeg ute og kjørte bil, og da så jeg noe merkelig. To unge damer løp på siden av veien. Dette syntes jeg var ganske pussig, for så langt jeg kunne se, var det ingen som forfulgte dem eller andre tegn til fare. Kanskje de hadde det travelt, kunne man jo tenke seg, men de så ikke stresset ut heller. Tvert imot så de blide og fornøyde ut. Den ene av dem smilte til og med.

Hele situasjonen var veldig underlig. Disse to regelrett sprang av gårde, men de virket samtidig tilfreds. Min konklusjon er at jeg antagelig har observert to joggere. Artig!

Jeg: nerd

I forigår så jeg et bilskilt, og min reaksjon ble en av mine jevnlige påminnelser om at jeg er nerd. Bilnummeret var 65536. (Søk på Google hvis du lurer på hvorfor. Tallet gir ca. elleve millioner treff, mens 65537 bare gir ca. trehundretusen. Bonus-nerdepoeng til den som skjønner hvorfor 65535 er viktigere enn 65537, forresten.)

For å virkelig å slå fast at jeg er nerd, kom jeg inn på kontoret noen minutter senere og fortalte om dette til to kollegaer Mette og Frode. De reagerte bare med "Jaha?"

Litt senere på dagen fortalte mine to kollegær om hvordan jeg hadde kommet ivrig inn på kontoret og fortalt om dette bilskiltet, til en tredje kollega, Tomas, og de overlot til meg å fortelle nummeret. 65536, sa jeg, og da lyste han opp. Godt å vite at jeg ikke er alene.

Kultur og underholdning

Denne uken har jeg sett filmen Mission Impossible 3 på kino og forestillingen Kona eller livet på City Scene. Filmen fikk vi anbefalt av en viss zum-gitarist som bor hos oss mens han venter på å gifte seg, mens farsen ble anbefalt av avisene. Actionscenene var ikke verdt billettprisen, men det var svingdørskomikken. Siste halvdel av kinobesøket ble jeg mindre og mindre overbevist, i motsetning til andre akt av teateret hvor jeg lo nesten konstant.

Begge deler fortsetter denne uken.

Miljøvernere er fra mars, turister fra april

Tidligere har jeg nevnt en ordning hvor man kan betale sin egen personlige CO₂-avgift når man har reist med flymaskin. Som sagt, har jeg sans for denslags; den som forurenser skal betale for det. Videre har jeg blogget et par ganger om en reise til New York. En flyreise, altså.

Den oppmerksomme leser skjønner naturligvis at her oppstår et dilemma. Hvor har det blitt av miljøverneren fra mars? Det er billig å blogge, liksom. Men for å si det med Fremtiden i våre hender: Hvorfor skal jeg la være å betale for utslippene mine?

En flyreise tur/retur New York via Amsterdam koster 532,- å annullere. Slik ser kvitteringen ut når man har gjort det:


Sitat fra kvitteringen:

Mitt klima forplikter seg til å bruke ditt bidrag til å redusere den ovenstående mengden med klimagasser gjennom et klimaprosjekt. Prosjektene blir sertifisert av uavhengig ekspertise og følger Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme (Clean Development Mechanism). I tillegg til å veie opp for utslipp av klimagasser, må prosjektene bidra til utvikling lokalt, for eksempel gjennom å skape nye arbeids-plasser, ved å overføre teknologi og kunnskap og ved å redusere lokale miljø-problemer.

Dette synes jeg er å bruke pengene fornuftig (resten av pengene jeg brukte på turen var mer for gøy).