Opera er min venn

Ett av mine favorittprogrammer er Opera, en nettleser som blir stadig bedre. To ting jeg ikke helt klarer meg uten er reklamefilteret og musgestikulering. Reklamefilteret gjør at jeg nesten ikke ser noe av all den distraherende og plagsomme reklamen som er rundt omkring på Det verdensomspennende internettet. Musgestikulering vil si at jeg kan holde inne høyre musknapp og vifte med musen på forskjellige måter, og så gjør Opera det jeg vil, for eksempel gå til forrige eller neste side, eller fjerne siste del av internettadressen. Hver gang jeg bruker en annen nettleser som ikke har musgestikulering føler jeg meg handicappet.

Et par nye ting som kom i siste utgave er en nummerskive som dukker opp når man åpner en ny fane (ja, for man vil vel ikke ha et nytt vindu for hver eneste webside man vil veksle mellom, vil man vel?), hvor man kan legge inn ni favorittsider. Det som gjorde meg så fornøyd at jeg ble nødt til å skrive til dere om det, var at man kan «lagre» søkefelt på websider ved å høyreklikke på dem.

Denne kjekke funksjon gjorde at jeg kunne lage en ny, kjekk funksjon i Opera, nemlig å vise Postscript-filer. Av og til får man bruk for å lese noe som er lagret som Postscript (for de uinnvidde kan vi si det er en gammel variant av Acrobat eller PDF-filer). Jeg har ikke noe program som kan vise de filene på min PC, men det finnes en webside som kan gjøre det for meg her: http://view.samurajdata.se/. På den siden er det et felt hvor man skriver inn web-adressen til en postscriptfil for å få filen vist som et bilde.

Hoi, tenkte jeg da jeg så feltet, et søkefelt kan jo lagres nå. Dermed høyreklikket jeg på det, valgte å lagre og vips kom det opp et vindu hvor jeg kunne skrive en forkortelse for «søket». Dobbelthoi! tenkte jeg og skrev «ps». Og vips, neste gang jeg trenger å se på en postscriptfil, kan jeg bare kopiere adressen, gå til adresselinjen i Opera og skrive «ps adresse» for å gjøre det. Jajaja. For en glede.