Her er en svært interessant artikkel om samboerskap, laget av den britiske tenketanken tankesmien Civitas. For hva er egentlig forskjellen på å flytte sammen og love hverandre å være trofaste, og å gifte seg? Er det ikke overmodig å gifte seg uten å ha forsøkt å bo sammen først? Et privat løfte kan vel være like gyldig som et offentlig.
Det er selvfølgelig en forskjell. For meg er det en veldig interessant indikator at samboende par, selv om de kan ha bodd sammen i årevis, ønsker å gifte seg. Hadde det vært hipp som happ, kunne de brukt pengene på noe annet, så dyrt som et bryllup er. Men i en diskusjon er det greit med mer enn en indikator. Her er litt fakta å slå i bordet med:
Cohabitation: "Cohabiting relationships are fragile. They are always more likely to break up than marriages entered into at the same time, regardless of age or income. On average, cohabitations last less than two years before breaking up or converting to marriage. Less than four per cent of cohabitations last for ten years or more. Cohabiting also influences later marriages. The more often and the longer that men and women cohabit, the more likely they are to divorce later. "
Setningen jeg har uthevet til sist, forteller noe jeg har lurt på en stund, og det er om det kan være slik at ekteskap sjeldnere brytes enn samboerskap fordi man som regel (ihvertfall nå om dagen) har bodd sammen en stund først og derfor vet mer hva man går til. Det er altså ikke tilfelle. Følg lenken over for mer fakta.
Via
Nucleus, Christian Medical Fellowships studentmagasin (utgave om kristen seksualetikk), via
Norges Kristelige Legeforenings blogg, via
Morbus Norvegicus (du verden, her var det mye interessant).