For dem som ennå ikke har bestemt seg for hva de skal benytte påskeferien til, anbefales det å gjøre som Stian og jeg gjorde ifjor, ta en tur til New York. Lurer du på veien, så se denne veibeskrivelsen fra Google maps. Legg spesielt merke til punkt 56.
Oj. Planen idag var bare å kjøpe sokker og boksershorts, men det stoppet visst ikke der. Det endte opp slik:
Dressmann: Fire boksershorts. Ett par treningsbukser, det første siden jeg gikk ut Christianslund videregående skole for straks elleve år siden (det kan jo hende man begynner å trene, og det kan også hende det ikke føles så gærent å gå i slike f.eks. på morgenen heller, enda jeg hittil har foretrukket å kle meg anstendig). Kr 397,-
Bianco: TreFire par sokker, hvorav ettto var gratis i forbindelse med nyåpningen etter at de flyttet en plassering til venstre for sin gamle. Hurra for gratisgreier, men det er de vanlige sokkene som Bianco tar penger for, som er de beste. Kr 90,-
Platekompaniets nye, og for meg nærmest overrumplende, filial i Torvbyen: Collected av Massive Attack. Used Songs av Tom Waits. Knutsen & Ludvigsen av Knutsen & Ludvigsen. Kr 199,30
;libris, som var beleilig å stikke innom på hjemveien når bussen allikevel ikke skulle komme på 25 minutter: Altered Carbon av Richard Morgan, en science fiction-bok som ble anbefalt i et Verdt å vite nylig. Freakonomics av Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner, en bok hvor en økonom gir forklaring på morsomme spørsmål som hvorfor narkolangere bor hos sine mødre hvis det er så lukrativt å selge narkotika, om lærere jukser for å oppnå offentlige krav og om sumobryting er korrupt. Kr 78,-
Og for ordens skyld, det er Altered Carbon og Freakonomics som er bøker, ikke Richard Morgan og Stephen J. Dubner, hvis noen skulle ønske å pirke i tvetydig syntaks i forrige avsnitt.
Det er tradisjon i familien Høidahl at inngåtte forlovelser besegles med å drikke av disse to kaffekoppene. Det står erindring på dem, men jeg vet ikke helt hvorfor. I alle fall er det tante Åse og onkel Asbjørn Augustin som har hånd om å arrangere dette eldgamle ritualet, og her om dagen var Marianne og jeg på besøk for å la slekt følge slekters gang.
Vedlagt finner dere noen av bildene jeg tok på Kvitfjell.
 |
| 2007_03_04 Tur til Kvitfjell |
Med bildene fra turen til Kvitfjell har mitt fotoapparat sagt takk for seg. Hvis noen har tips om hva som er et godt digitalt kompaktkamera, tar jeg gjerne imot. Mine krav er:
Dere som har sett kortfilmen En herlig dag i snøen. Del 2 vil kjenne igjen disse fotografiene av Stian fra innspillingen.
En artig sak i VG: William Barrington-Coupe, enkemannen til pianisten Joyce Hatto har gitt ut andre pianisters innspillinger på nytt i Hattos navn. Han har altså rett og slett kopiert musikk, sagt at det er sin avdøde kone som har spilt den og tjent penger på det. Ganske freidig, altså.
Men toppen av kransekaken synes jeg er hvordan en av de plagierte reagerer på det. En norsk pianist, Tor Espen Aspaas, synes ikke det gjør så mye at hans innspillinger blir solgt med en annens navn:
- Jeg blir jo litt beæret over at noen gir ut min innspillinger i sitt navn, sier Aspaas til VG Nett. - På den andre siden ligger det en personlig tragedie bak det.Derimot er det helt forkastelig å spille det av litt for fort:
På enkelte innspillinger har lyden blitt tuklet med, for å øke tempoet. Når man justerer lyden digitalt, forsvinner all forskjell mellom innspillingene.Kunstnere, altså.
Det gjør Aspaas mest opprørt.
- Det at man har endret hastigheten er verst, sier han - Det er vanvittig uetisk.
