Et mysterium

Min gode fetter Martin har vært på sykkeltur i fjellet over Lillehammer, og der fant han et tårn. På toppen av tårnet henger det en plate i metall, og i bunnen av tårnet er det vegger av tre og en låst dør. En stige strekker seg til toppen av tårnet. Det er ingen ledninger til eller fra tårnet, og ingen strømtilførsel. Kan noen av dere på Det verdensomspennende Internettet forklare hva dette tårnet er til for?

Det kan bemerkes at det finnes en parabolantenne på Høgskolen i Lillehammer som peker i tårnets generelle retning, og at NRK også holder til der. Om det er noen sammenheng derimellom har vi spekulert i uten å bli spesielt kloke.

Den som kan forklare tårnets hensikt premieres kanskje med en sykkeltur i fjellhjemmet* ved Lillehammer.

*) Fjellheimen kan da ikke være korrekt riksmål?

Forferdelig rent

Hvem er det egentlig som ønsker å lukte melk og honning når de vasker seg? For en vemmelig tanke!

Dårlig hukommelse

Hørt i kantinen:

- Om hundre år er allting glemt, var det en som sa.
- Og vi husker ikke hvem som sa det, engang.

M

Tegneserien M er morsom og har høy nerdefaktor. (Ja, det lar seg kombinere, ihvertfall i mitt hode.) Idag var den ekstra morsom:



Det morsomme her er naturligvis telefonnummeret man skal ringe. Det er til Synovate MMI, de hyggelige menneskene som ringer på kvelden og lurer på om du vil være med i en spørreundersøkelse.

Leggetid

For tiden er jeg alt for treg til å legge meg. I løpet av uken pådrar jeg meg et betydelig søvnunderskudd fordi jeg legger meg sent og står opp tidlig. I helgen kan jeg stå opp sent, men kompenserer med å legge meg desto senere, slik at jeg ikke får hentet inn underskuddet likevel.

Og i stedet for å legge meg tidlig som jeg burde, er jeg sent oppe og gjør unødvendige ting som f.eks. å blogge. Jeg kan være trøtt som en dupp og likevel har jeg ikke lyst til å gå til sengs. Problemet er, tror jeg, at det ikke er noe gøy å legge seg. Det neste som skjer etter at jeg har lagt meg, er jo at vekkerklokka ringer på morgenen og jeg må stå opp, enda trøttere enn jeg var på kvelden.

Praha

Hoi! Da er vi kommet hjem fra høstferie i Praha. En høstferie i Praha kan anbefales, ikke bare fordi Praha er en flott by som det er gøy å dra på ferie til, men fordi det er såpass mange som synes det er gøy å dra dit at det kan være greit å komme litt utenom høysesongen. Riktignok regnet det litt innimellom, men det var ikke plagsomt.


Reisens arrangører var min mor og far, og Marianne og jeg var fornøyde deltagere. Mamma spesialiserer seg i å finne fine overnattingssteder, og hun lokaliserte oss i en leilighet et par stenkast unna Karlsbroen og borgen som dere kan se på bildet over.


Praha er fullt av flotte kirker, spisesteder, souvenirsjapper og andre severdigheter, og det meste av det innenfor gangavstand fra der vi bodde. Dessuten skjedde det utrolig mye. Det var ganske enkelt ikke måte på konserter, ut- og forestillinger. Vi fikk med oss en klassisk konsert med obo og strykere, museet for torturinstrumenter, kirker, borg, et utsiktstårn, og sist men ikke minst, operaen Don Giovanni i en dukketeaterutgave. Fantastisk gøy.







Det var muligheter for shopping også, naturligvis. Ikke minst hvis man er interessert i marionetter, sjakkbrett eller gjenstander av glass, men også f.eks. sko. Over kan jeg sees voktende på en pose slike mens min elskede var inne for å komplettere en årsrasjon.



Og her kommer Marianne ut, godt fornøyd med å ha gjort et realt fottøykupp.