Videoen til Sarah McLachlans sang, World on Fire, kostet ca. 150.000 dollar, men nesten alle pengene som vanligvis ville gått til produksjon ble i stedet brukt på helt andre ting. Her er et par bilder fra videoen, som forøvrig består av Sarah sittende med en gitar på en stol.
(Via Creating Passionate Users.)
I natt stiller vi klokken igjen, og jeg har tradisjon for å ta frem min gamle kampsak rundt disse tider: innføringen av Dag-dagen. Under følger det originale leserbrevet, først publisert i Fredriksftad Blad 27. oktober 1998. Siden har det ligget til beskuelse på internettet og blitt fremført et antall ganger i KrFU-sammenheng.
Refleksjoner over sommertid og vintertid
Jeg tenkte litt på dette med sommertid og vintertid her på søndag. Nå som vi hadde overgang til vintertid, fikk vi en time ekstra å sove på, eller hva man nå måtte ønske å bruke en time til.
Det syntes jeg var svært behagelig, i motsetning til overgangen mellom vintertid og sommertid. Der mister vi jo en time.
Så jeg tenkte at det skulle vært slik hver gang, altså at man fikk en time hver gang man stilte om klokken. Planen er som følger: Vi gjør året en dag kortere, og 24 ganger i året stiller vi klokken en time tilbake. To ganger i måneden får vi altså en time ekstra, til prisen av en dag.
Den blir dermed en slags ekstra feriedag, i likhet med Gro-dagen, og det har vi bare godt av.
Jeg foreslår at vi kaller den for Dag-dagen.
Hobbynumeriker Dag Høidahl
Hjelp Pakistan
For et par uker siden var det et jordskjelv i Kashmir i Pakistan. Noen som husker det? Man hører ikke like mye om det på nyhetene lenger, men det er fremdeles ca. 3 millioner mennesker som har et kjempeproblem denne vinteren. De mangler husly. Dette går det an å gjøre noe med. Takket være oppfinnelsen som kalles penger, er det mulig for deg og meg indirekte å bytte vårt arbeid mot varer og tjenester, selv i det fjerne og derfor også primitive Kashmir.
Jeg tipper alle leserne av denne blogg har råd til å avse ihvertfall en tusenlapp hver. Det finnes et antall organisasjoner som kan utføre arbeidet. Jeg vet ikke hvordan man gir penger til FN, men Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og faktisk også Livets Ord (husk å merke gaven) er bra organisasjoner som tar imot penger og omsetter dem til hjelp.
- Ekteskapet en medie-jippo - Dagbladet.no: "Ekteskapet med Renate Barsgård er bare en mediejippo, og rollen som narr i media har han valgt selv, sier Sven O. Høiby"Hah. Var det ikke det jeg tenkte. Dette viser at Sven O. egentlig er et geni, eller ihvertfall smart nok til å tjene en god slant. Det er ganske meningsløst å irritere seg over at han stadig dukker opp i Se og Hør, men likevel lese bladet (for å se hva han har funnet på nå). Denslags kritikk fører jo bare til at Se og Hør selger mer, og både de og Sven O. gråter nok hele veien til banken.
Uppsala lørdag. Nerden i meg synes det er like gøy hver gang han ser en minibank med dataproblemer. 
Forrige post ble kommentert av en viss "Oles blogg", og jeg med flere ble usikre på hvem denne Ole kunne være. Et øyeblikk lurte jeg på om det var noen utenfor min krets av bekjente som hadde forvillet seg inn på denne blogg og funnet det for godt å presisere at kaffe gjør en tur i hagen komplett.
Men hadde jeg vært oppdatert på hva som skjer i Cyberspace, hadde jeg ikke begått denne misforståelse. Ole som står bak Oles blogg er ingen ringere enn min fetter Ole Johnny Høidahl. Snart er hele slekten på nett!
Lysterapi! Nå merker jeg at dagene begynner å bli mørke, og da er det faktisk deilig å rake løv. Vanligvis skyr jeg hagearbeid, men en lørdag med skyfri himmel og behagelig temperatur midt i oktober skal man ikke kaste bort inne. Tre timer ute i solen gjør at både humøret og hagen blir lysere.
Det er ikke meningen med stemorsblomster nå, er det vel?
Rune og Linda stilte frivillig opp som mine støttespillere på kino etter å ha feiret sin mor. (Gratulerer med dagen, Liv-Runa!) Og det gikk bra. Vi satt og lo jevnt gjennom hele filmen. Tettpakket med ordspill, artige detaljer, referanser til andre filmer etc. etc. i tillegg til de som vanlig kule figurene og et festlig plot.
Fornøyd, nå.
I morgen kl. 1945 er det première på Wallace and Gromit and the Curse of the Were-Rabbit på Fredrikstad Kino. Dette er en film jeg har ventet på siden Chicken Run, og nå gruer jeg meg. Hvordan kan en film nå opp til fem års forventninger? Det må bare ende med skuffelse. For å vite minst mulig om filmen på forhånd, har jeg unngått alle trailere og anmeldelser, og det øker antagelig bare fallhøyden enda mer. Det er nesten så jeg lurer på om det beste er å la være å se den.
Noen som blir med imorgen?
Jeg må si. Det har kommet som en overraskelse på meg og sikkkert de aller fleste at det i år er IKEA som blir tildelt Nobels fredspris. Mer anerkjente kandidater har jo vært Bono og det internasjonale atomenergibyrået, men så går altså en av verdens mest suksessrike bedrifter av med seieren. I ettertid må jeg innrømme at det er et klokt valg. Med IKEA-katalogen, som finnes i nær sagt alle hjem, distribueres Ingvar Kamprads budskap om fred i hjemmene til hele verden. Hvem er det som kan nekte for at husfred er den mest grunnleggende form for fred? Og vi som tenkte at compact living handlet om å få plass til alt i en liten leilighet på Østkanten åpner nå øynene opp for et allmenngyldig prinsipp som kan bringe ro til Midtøsten.
Gratulerer, IKEA!
Hvis du skal til Nord-Irland, har jeg et par tips som egentlig burde være veldig selvsagte, men som ihvertfall jeg kunne trengt likevel.
