Mer enn det er rimelig å forvente

Klokken 00:30 natt til torsdag, våknet vi av telefonen min ringte. Nummeret var ukjent, og da tenkte jeg det var en feiloppringning og lot det ringe til den automatiske telefonsvareren overtok. Netcom har fleksibelt nok latt det være mulig å la det ringe hele 30 sekunder før det skjer, og derfor fikk jeg raskt en sms med oppfordring om å lytte til en melding.

En dame hadde ringt og sa på gebrokken norsk at hun hadde funnet lommeboken min med mange penger i da hun gjorde rent i toget som sto i Halden. Hun tok ikke telefonen da jeg forsøkte å ringe tilbake, slik at jeg fant ut at det var best å foreslå at hun kunne prøve å få sendt lommeboken med toget jeg skulle ta neste morgen. Klokken 04:10 svarte hun at det ikke lot seg gjøre fordi hun måtte hjem før det kom noen som kunne ta hånd om lommeboken. Hun fortalte at å sende den til hittegods i Oslo ville ta nesten en uke, men jeg kunne komme og hente den på kvelden når hun skulle på jobb igjen. To timer senere meldte hun at jeg sikkert trengte lommeboken for å ta toget til Oslo, så hun tilbød seg å ta bussen til Fredrikstad med den etter hun hadde levert guttungen i barnehagen.

Så mye styr var absolutt ikke nødvendig, siden jeg har månedskort og kan reise uten kontanter. Mitt forslag da jeg ringte (og dessverre vekket) henne på morgenen var at hun leverte lommeboken til Narvesen på jernbanen i Halden, så kunne jeg hente den på fredag. Det skulle hun gjøre, og hun sendte meg dessuten en melding da hun hadde gjort det.

På fredag dro jeg innom Narvesen på vei til kontoret i Halden. Damen i kiosken fortalte meg at det var aldri noen som leverte noe hittegods hos dem. Hun fastholdt dette etter min forklaring av situasjonen og sendte meg inn til kontoret til jernbanen, hvor lommeboken naturligvis ikke lå. Enda en gang forklarte jeg på Narvesen at jeg hadde bedt den hjelpsomme damen spesifikt om å levere lommeboken på Narvesen. Var det ingen andre steder hvor den kunne ligge? Nei, det eneste stedet var i hyllen hun sto bak. Renholdsdamen svarte ikke da jeg forsøkte å ringe og sende henne sms, og dermed var det bare å fortsette til kontoret med uforrettet sak.Ikke fikk jeg tak i henne i løpet av arbeidsdagen heller, og dermed dro jeg hjem med saken fremdeles like uforrettet. Det kunne jo hende det hadde vært en misforståelse om hvilken Narves i Halden det var snakk om.

Ut over kvelden ringte hun imidlertid tilbake. Hun beklaget at hun ikke hadde nevnt navnet på henne som tok imot lommeboken og ville kunnet forklare at den lå i en skuff i kiosken. Det var absolutt ikke feil Narves heller. Jeg takket veldig for hjelpen og sa jeg fikk dra og hente lommeboken lørdag eller søndag. På det tidspunktet var jeg helt overgitt over hennes hjelpevillighet. Hun ville ikke ta imot noen finnerlønn heller. Men toppen på kransekaken var da hun ringte et par minutter etterpå og hadde sjekket ut åpningstidene til kiosken i helgen.

I formiddag kjørte jeg til Halden og hentet lommeboken. En serviceinnstilt renholdsdame jeg vet om, skal få tilsendt en blomsterbukett på mandag.