Lasersyn

I slutten av november ble jeg beskutt i øyet med laser. Inni meg er det en 12-åring som synes dette er veldig kult, siden alt som har med laserstråler å gjøre var veldig fascinerende. Memira i Sarpsborg hadde ihvertfall tilbud, jeg har tenkt på å ta en slik laseroperasjon en stund og dermed var saken klar.

Akkurat mens jeg lå under laseren var det dog ikke like kult. Ymse remedier tvang øynene mine vid åpne mens kirurgen først skrapet av det ytterste av hornhinnen og deretter sendte stråler av høykonsentrert UV-lys på den for å rette opp mitt feilaktige syn på verden. Hele tiden skulle jeg titte inn i en rød lampe rett foran øynene, slik at hverken kirurgen eller laseren skulle bomme. Selv om det er et ganske idiotsikkert og trygt system som er laget for at intet øye skal fare vill, følte jeg meg likevel veldig ukomfortabel. Men det var heldigvis smertefritt og veldig fort gjort. Under ett minutt til sammen tok selve laserskytingen.

Det tok forsåvidt litt lenger tid enn jeg hadde trodd før jeg kunne se klart. En stund var jeg faktisk litt bekymret for at resultatet ikke hadde blitt bra, for jeg så ikke skarpt på hverken kort eller lang avstand. Det var dog helt unødvendig å bekymre seg, etter som synet stadig har blitt bedre. For en uke siden var jeg på kontroll hos min faste (og dyktige) optiker hos Onsum i Halden. Nå kunne jeg lese den minste teksten han hadde. Det er visst en liten brytningsfeil på det ene øyet, og det andre har blitt en anelse langsynt, men synet er nå ikke så langt unna perfekt.

For øyeblikket (he) har jeg ikke billedsamlingen min tilgjengelig, men jeg skal senere legge ut et bilde av meg fra operasjonsdagen. Øynene var bedøvet for at pupillene skulle utvide seg til en størrelse som kan skremme selv den mest hengivne hustru. Derfor måtte jeg gå med solbriller. (Det vil si, både fordi de store pupillene gjorde meg veldig lysfølsom og fordi Marianne syntes blikket mitt var ekkelt.)