Hurra

Hurra for min forlovede som fyller år på denne dag! Vi feiret med å lage mat på bryggen på Seut ved hjelp av Mariannes nye stormkjøkken/primus. Skulle gjerne hatt og vist noen bilder, men kameraet mitt er dessverre fremdeles i stykker.

(For hurra for min far, se her.)

Dactyloadapter

Dactylo-adapter betyr på godt norsk fingeradapter. Artig for både store og små:
.


Les mer om dette uunnværlige produkt som kom ut for snart to måneder siden, på websidene til Art Lebedevs designstudio og/eller kjøp det hos ThinkGeek.

En erfaren toastmaster taler

Forrige helg hadde jeg æren av å være toastmaster i Line og Christer Wahlbergs bryllup. Det var slett ikke så verst. I tilfelle noen andre eller jeg selv skulle havne i en lignende situasjon igjen, har jeg noen tips. Eller kanskje like gjerne en huskeliste. Dette virket ihvertfall for meg:

• Få en følelse av hvordan de som arrangerer festen vil ha den. Antagelig er det noe i nærheten av hvordan du liker det selv. Du ble forhåpentligvis spurt fordi de har sans for din stil/smak.
• Finn ut litt om de som skal tale, forholdet til brudeparet osv. Hvis ikke du er spesielt kjapp i replikken, kan du skrive ned introduksjoner på forhånd.
• Skriv ned antatt program på papir. Gjerne i flere kopier, slik at du kan gi eksemplarer til andre som måtte ha nytte av det, som serveringsansvarlige og teknikere (det er forresten neimen ikke dårlig å ha egen tekniker i bryllupet!). Hvis ikke du vet noe om hvor lang tid innslagene tar, så gjett.
• Se an festen og tilpass programmet. La det være tid for folk til å kose seg.
• Sjekk på forhånd at teknisk utstyr virker som forventet.
• Avtal med noen gjester på forhånd om de har bidrag å komme med. Ekstra verdifullt for deg som toastmaster er bidrag som du kan velge om du tar med eller ikke ut i fra hvordan festen forløper.
• Velg en rød tråd som du kan komme tilbake til i introduksjoner og lignende. Jeg hadde flaks og fikk stadig noen artige telegrammer fra mer eller mindre kjente personligheter i løpet av bryllupet.
• Gå til biblioteket og lån en god bok om å være toastmaster. Min anbefaling er Toastmastermanualen av Thomas Leikvoll og Erling Arvola.
• Forny boklånet før du får varsel om for sen levering og må betale purregebyr. (Jorun, dere skylder meg egentlig 30 kroner, men jeg tror jeg har rotet bort kvitteringen.)
• Drikk en god del vann.

Slapp av og kos deg.

Ulempen med åpne kontorlandskap

Det er ikke helt lett å konsentrere seg om å jobbe når noen står og holder en presentasjon 15 meter bak deg.

Men til gjengjeld kom det en en eks-hallodame fra NRK innom kontoret idag.

Sisten

Hm. Per André tok meg i blogg-sisten. Det er bare å følge opp:

Seks ting dere sannsynligvis ikke visste om meg:

1. Jeg har sett filmen Spice World (den med Spice Girls, ja), på kino. Og jeg likte den. Forresten synes jeg Spice Girls hadde mange bra låter.
2. I bokhyllen har jeg samlet alle bøkene som har noe som helst med fugler å gjøre ved siden av hverandre. Det begynte jeg med etter at jeg opppdaget at Vesaas' «Fuglane» og Aschehougs «Fuglene i farger» hadde havnet ved siden av hverandre ved en tilfeldighet.
3. Iført boksershorts, skjorte, slips og blazer har jeg opptrådt som nyhetsoppleser i en studentrevy for noen få hundre publikummere. Nyhetene hadde jeg stort sett skrevet selv.
4. Når det avsynges sanger ved høytidelige anledninger som KrF-møter og selskaper, synger jeg en oktav lavere enn vanlig, så sant jeg klarer.
5.  En gang så jeg på TV i en halv time uten å skru på. Det var en oppgave i et eksperiment som jeg i grunn kan anbefale. (Det var mer fornuftig bruk av tiden enn de fleste andre halvtimer jeg brukt foran TVen.)
6. Jeg har sendt postkort til en som var på ferie i London.

Følgende tre bloggere har'n (for noen merkelige regler for sisten):
Martin
Simon
Ole

Fordelen med formiddagsmøter

Søndag var det formiddagsmøte i menigheten. Skulle ønske det var formiddagsmøte hver søndag, for da kunne vi dratt til Ravneberget i Borge hver søndag og hatt årets nest største naturopplevelse. På vei til bygdeborgen kunne vi kommet like innpå to elgkalver som hadde sprunget av gårde når de så oss. Etterpå når vi hadde kommet frem og nytt utsikten over Skjærviken og Borge forøvrig, kunne vi se den ene elgen trave over jordet, stoppe litt midt på veien og deretter fortsette inn i skogen ved Borge skole (altså elgen, ikke vi). Etter en stund kunne vi skuet den andre elgen følge etter omtrent samme vei. I mellomtiden kunne vi også gledet oss over de tre beitende rådyrene på jordet, og en rovfugl hvis art vi ikke hadde klart å avgjøre. På vei tilbake til bilene hadde vi kanskje overrasket enda et rådyr og nesten snublet over et par døde mus på stien. Vi kunne avsluttet med kaffe og kake hjemme hos Simon. Sånn kunne det vært hver eneste søndag hvis vi bare hadde hatt formiddagsmøter. Heldigvis var det ihvertfall formiddagsmøte denne søndagen, så gikk vi ikke glipp av årets nest største naturopplevelse denne uken.

Men på den annen side, naturen er jo der hele tiden. Vi kan jo glede oss over alt Gud har skapt, selv uten å dra på tur. Ikke sant.