Usett

Hadde det ikke vært greit å kunne bli usynlig? Før drømte jeg om å kunne iføre meg en magisk kappe eller svelge et usynlighetsserum og bare forsvinne. De aller fleste lar det bli med drømmen, men jeg har oppdaget at det er mulig å bli usynlig. Faktisk har det skjedd meg flere ganger.

Dette mener jeg ikke i overført betydning. Jeg snakker ikke om det triste vi alle opplever innimellom når man føler seg oversett og glemt. Dette skjer sikkert alle med jevne mellomrom, og selvfølgelig når man ikke ønsker det: Jeg hilser på noen et sted, og vi har en hyggelig liten prat, men neste gang jeg møter dem, introduserer de seg som om vi aldri hadde truffet hverandre. Når jeg snakker om å være usynlig, tenker jeg ikke på slike situasjoner. Selv om man kan få mindreverdighetskomplekser av dem.

På den annen side er det jo ingen som glemmer hva man har gjort når man virkelig ønsker det, for eksempel etter et uheldig underholdningsinnslag under høstkonferansen. Da kan det absolutt være praktisk med en slik Men In Black-blitz. (Om noen kjenner til hvor jeg kan få tak i en sånn, send meg et e-brev.)

Men altså — av og til blir jeg usynlig, det er jeg ganske sikker på. Det var en gang jeg gikk opp Karl Johans gate jeg oppdaget at det kunne skje. Jeg prøvde å få øyekontakt med tilfeldige mennesker — det kan være litt morsomt å få øyekontakt med fremmede — men det var ikke en eneste som møtte blikket mitt. Konklusjonen var utrolig nærliggende: Hvis jeg får øyekontakt med folk, er jeg synlig. Hvis jeg ikke klarer å få øyenkontakt med et eneste menneske, må det jo være fordi ingen ser meg.

Mange vil kanskje påstå jeg er litt naiv som tror jeg er usynlig bare fordi ingen ser meg i øynene, men dette har skjedd mange ganger. Det er plent umulig å fange blikket til folk, og etter en stund blir selv en nøktern person som meg overbevist om at jeg ikke synes. På Karl Johan skjer det faktisk så ofte at jeg ikke alltid legger merke til det selv.
Men det går alltid over igjen til slutt, for på en eller annen måte er det noen som oppdager meg. Enten er det selgere fra Tele2, eller så er det en tigger.