Lasersyn

I slutten av november ble jeg beskutt i øyet med laser. Inni meg er det en 12-åring som synes dette er veldig kult, siden alt som har med laserstråler å gjøre var veldig fascinerende. Memira i Sarpsborg hadde ihvertfall tilbud, jeg har tenkt på å ta en slik laseroperasjon en stund og dermed var saken klar.

Akkurat mens jeg lå under laseren var det dog ikke like kult. Ymse remedier tvang øynene mine vid åpne mens kirurgen først skrapet av det ytterste av hornhinnen og deretter sendte stråler av høykonsentrert UV-lys på den for å rette opp mitt feilaktige syn på verden. Hele tiden skulle jeg titte inn i en rød lampe rett foran øynene, slik at hverken kirurgen eller laseren skulle bomme. Selv om det er et ganske idiotsikkert og trygt system som er laget for at intet øye skal fare vill, følte jeg meg likevel veldig ukomfortabel. Men det var heldigvis smertefritt og veldig fort gjort. Under ett minutt til sammen tok selve laserskytingen.

Det tok forsåvidt litt lenger tid enn jeg hadde trodd før jeg kunne se klart. En stund var jeg faktisk litt bekymret for at resultatet ikke hadde blitt bra, for jeg så ikke skarpt på hverken kort eller lang avstand. Det var dog helt unødvendig å bekymre seg, etter som synet stadig har blitt bedre. For en uke siden var jeg på kontroll hos min faste (og dyktige) optiker hos Onsum i Halden. Nå kunne jeg lese den minste teksten han hadde. Det er visst en liten brytningsfeil på det ene øyet, og det andre har blitt en anelse langsynt, men synet er nå ikke så langt unna perfekt.

For øyeblikket (he) har jeg ikke billedsamlingen min tilgjengelig, men jeg skal senere legge ut et bilde av meg fra operasjonsdagen. Øynene var bedøvet for at pupillene skulle utvide seg til en størrelse som kan skremme selv den mest hengivne hustru. Derfor måtte jeg gå med solbriller. (Det vil si, både fordi de store pupillene gjorde meg veldig lysfølsom og fordi Marianne syntes blikket mitt var ekkelt.)

Barbering

Skal man skylle barberhøvelen med/i kaldt eller varmt vann?

30

I går rundet jeg 30 år. I og med at det hverken er en toerpotens eller delelig på 12, vil ikke jeg påstå at det er et spesielt rundt tall, men de fleste andre baserer seg jo på 10-erne. Uansett er det en fin alder, og det var veldig hyggelig med bursdag. Kultur- og næringsutvalget hadde sitt desembermøte, og etterpå var det snitter og julekonsert med Vigdis og venner. Ikke til forkleinelse for Erik André Hvidsten, Isabella Leroy og alle de andre som hadde en veldig bra konsert hvor (jeg beklager at jeg nå skriver en unødvendig lang og innfløkt setning, men jeg har ikke tid til å gjøre den kortere) også overskuddet eller inntektene gikk til et Blå Kors-prosjekt for barn, men gårsdagens beste kor var KNU med «Hurra for deg».

Strøm av glede

I dag har jeg lært noe nytt. Hvis jeg har min bærbare PC i standby-modus, kan jeg ta ut batteriet og sette inn et nytt uten å måtte starte om, selv uten å ha strøm tilkoblet. Det er tydeligvis nok strøm i noen kondensatorer eller noe til å holde maskinen i gang uten batteri i noen sekunder.

Et par, bra filmer

Min kone og jeg er blitt noen feinschmeckere på film. Det vil si at vi dro og så en av kinosjefens utvalgte her om dagen, en svensk film titulert Du levande. Dette er kanskje mer en typisk kritikerfilm enn en publikumssuksess, for den har høstet et knippe toppanmeldelser, men det var forholdsvis glissent i salen. Og den var absolutt annerledes enn de fleste filmer jeg har sett i det siste. Du levande har ikke noe plot, men er en serie glimt fra et par dager i en svensk by. En grå og trist svensk by. Ordentlig grå og trist, og dessuten mer og mer morsom. I tillegg til at filmen er grå i fargene, er det massevis av gamle, grå og ikke nødvendigvis pene mennesker.

Man trenger litt tålmodighet, for scenene er lange og ofte består de av bare ett eller noen få klipp. Til gjengjeld er det masse underfundig komikk som Marianne og jeg stadig vekk driver og minner hverandre på nå om dagen. Deriblant en desillusjonert psykiater som ikke lenger synes pasientene fortjener et godt liv, en kvinne som vil at mannen og hunden hennes skal stikke begge to og en litt udisiplinert trommeslager i en begravelse. Anbefales.

Neste gode film vi nylig har sett, er En dag uten krig fra 2005. Her er handlingen fra julaften 1914 på fronten et sted i Frankrike under den første verdenskrig. Etter hva jeg har hørt, er skyttergravskrig stort sett bare grufullt, men denne julaften tok man mange steder en pause fra hele krigingen og feiret jul sammen. Nå som det er desember har jeg endelig blitt åpen for julestemning, og En dag uten krig er rentappet, klisjéfri sådan. Anbefalt.

Oppdatering: Med et komma er det nå oppnådd et ordspill i innleggets tittel.