Etikette
I en samtale rundt middagsbordet i forrige helgs hyggelige besøk hos svigers i Grimstad, kom temaet samtaleemner flyktig opp (en metasamtale der, du!). Marianne hevdet at det ikke er korrekt å snakke om politikk og religion, men jeg mente at det burde det da være. Riktignok kjenner jeg til den regelen, men jeg mente at dette måtte være noe som hadde dukket opp i nyere tid, og at det tvert imot var helt gangbare emner å ta opp tidligere. For eksempel synes jeg å huske fra Dostojevskijs Idioten at man i de russiske selskapene gjerne diskuterte dette. Med denslags litterær ballast burde jeg kunne vinne enhver diskusjon. Men min kjære hadde naturligvis rett. (Igjen.)
Ingen er mer nøye på å gjøre ting riktig enn de som driver med rollespill. Kompendiene til en laiv som foregår i 30-tallets England er således en utmerket kilde til å finne rett skikk og bruk. Og fra kompendiet om nettopp skikk og bruk, finner vi følgende sitat:
Man konverserer bare om trygge temaer. Samfunnsspørsmål, politikk og religion er selvfølglig totalt uakseptable samtaleemner. Trygge temaer er kunst og kultur, litteratur, været, kjendiser, sport, hobbyer og fritidsinteresser, og den evige problemstillingen om hvor vanskelig det er å få tak i godt tjenerskap for tiden. Penger og personlig økonomi er helt uakseptabelt som samtaleemne, det samme gjelder familie og familieforhold!Dette er jo åpenbart mer aktuellt enn noensinne. Aldri har det vel vært vanskeligere å få tak i godt tjenerskap enn nå!
5 kommentarer:
Hva gjelder å snakke om religion og politikk så er det en av de röde trådene i Thomas Manns roman "Trolldomsfjellet". Den omtales som en av 1900-tallets store europeiske ideromaner. Om folka i den romanen diskuterer og snakker om disse emnene både her og der, må det vel väre en ok etikette... men Idioten er bra den!
Hva det er greit å diskutere om, kommer an på hvilken setting og med hvem man er sammen med. Samfunnsspørsmål, politikk og religion er temaer som man holder seg unna hvis man er i selskap med mennesker man ellers ikke har så mye kontakt med. Det er enda mer fyfy i nærheten av kvinner, ettersom det er kompliserte spørsmål å diskutere, og de da lett kan føle seg utilpass i selskapet. Derfor er det slik at menn og kvinner skiller lag i selskap etter middagen slik at kvinner kunne bedrive de lettere samtalemnene(sladder og vær) og slik at mennene fritt kunne ta opp de tyngre temaene som Samfunnsspørsmål, økonomi, politikk og religion uten at man skyver de som ikke er kapable til å henge med ut av selskapet.
For oss av den mer enkle sorten er
det ryggest å tale om ost, Tine eller Synnøve Finden. Da blir man heller ikke bedt så ofte ut og så slipper man hele konversasjonsproblematikken. Konversasjon for åpen mikrofon krever mer. I de hine hårde dager før husguden med navn TV kom inn på våre husaltere var det dampradioen som rådet grunnen.
Den bolde programleder Rolf Kirkevåg ledet en spørrekunkuranse
og da den utspørgede deltager hadde svar rett utbrøt programlederen enusiastisk; "Jeg ser din bestemor sitter der nede i benken og ler". "Det er ikke bestemor, det er min mor opplyste den utspørgede". "Å, unskyld, jeg mente ikke henne, jeg mente henne bakenfor". Der satt det også en dame... Da mistet Kirkevåg fatningen og årene knakk...
Martin! Der sa du det! Takk!
Den gjennomsnittlige levealder for kvinner er 80,6 år, for menn er den 74,3 år.
Årsaken er sannsynligvis at kvinner slipper belastningen med tunge diskusjoner etter middag.
Dog er det høyere dødlighet blant kvinnene i arbeiderklassen og menn fra Oslo Øst. Sosialantropologiske studier har vist at disse individer ikke kjenner til den helsebringende etikette og belaster sin livsenergi med de nevnte temaer allerede i frokostpausene. Opplysning blant de lavere samfunnslag.....
Legg inn en kommentar