23 juni 2005

Bondevik - Hagen: 1-0

Carl I. Hagen har vært ekstra ustabil i det siste. Etter noen ukers innsats i "å gjøre mitt beste for å unngå å komme med negative karakteristikker av og angrep på ledere i de andre ikke-sosialistiske partier", klarte han ikke lenger og kom med et realt ad hominem-angrep på Bondevik. Han nekter å støtte regjeringen hvis Bondevik er med.

Bondevik slår imidlertid godt tilbake:

www.dagsavisen.no : "Bondevik vil bruke Hagens mistillit til ham som statsminister i valgkampen. Men han er ikke bekymret for samarbeidet med Frp hvis regjeringen likevel ikke blir felt. For da er ikke lenger Carl I. Hagen leder for stortingsgruppen.

– Da har Siv Jensen overtatt, understreker han."


Jeg hadde i grunn begynt å tenke tanken at regjeringen burde ha en mer formell støtte fra Frp for å få litt mer stabilitet, men etter dette må jeg si jeg forstår at regjeringspartiene sier det ikke går.

I Aftenpoften er det også noen interessante kommentarer.

2 kommentarer:

Lars sa...

Hei,

Hagen er en luring. Han har inrømmet at han har for vane å fornærme motdebattanter rett før TV-debatter. F.eks. "Den frisyren var ikke heldig" til kvinnelige partiledere.

Da er det ikke rart at de er irriterte på ham under debatten. Da kan Hagen få frem et bilde av seg selv som offer, mens han egentlig er en mobber.

Mange vanlige velgere, jeg selv inkludert, synes Hagen har mye bra og kan ikke forstå hvorfor andre politikere absolutt ikke vil samarbeide med ham.

Kan det være at de har sett en side av Hagen som ikke vi får se?

Dette fører tankene inn på psykopater: De virker veldig hyggelige for de fleste, mens de som har sett hvordan personen egentlig er blir ikke trodd av andre.

Dag sa...

Godt poeng, Lars.

Det er forresten ikke riktig at andre politikere ikke samarbeider med Hagen. Det gjør man stadig vekk i små og store saker (budsjettet er en rimelig stor sak). Men et regjeringssamarbeid er enda mer avgjørende enn sak-til-sak, og der setter man altså grensen.