Tilbake i Finland for å teste et produkt som Nokia skal ha, sammen med Pål og Arvid fra AXXESSIT. Vi satt ganske stille i drosjen på vei til hotellet.
Dag: Man blir automatisk taus når man kommer til Finland.Latter. Mer taushet.
Pål: Ja. Men det er det nesten unødvendig å si.
Noen dukket opp og bød 1.150.000,- for boligen rundt kl. 13 igår. Jeg høynet til 1.170.000, og der stoppet budrunden, men selger aksepterte ikke budet. Hittil har jeg altså budt høyest, så hvis de fremdeles vil selge, er jeg fremdeles åpen.
Frem til jeg finner et nytt sted å bo, forsøker jeg naturligvis å forbedre tilværelsen på andre plan. Tannhelsen er neste prosjekt, og nå har jeg forhåpentligvis funnet en løsning på hvordan jeg skal få til å bruke tanntråd hver dag. Tanntråd er nemlig det kjedeligste helsetiltaket jeg vet om. Selv stikkpiller er morsommere.
Løsningen er todelt. For det første har jeg kjøpt dyre luksustanntråder hos tannlegen. Sånne som sitter fast i snedige tanntrådgafler (engangs, naturligvis). I og med at de er så dyre, så er det meningen at jeg skal bli overbevist om at det er viktig at jeg bruker dem også. Denne taktikken var måtelig vellykket da jeg kjøpte Jordan Miracle, men nådde ikke helt frem. Derfor har jeg , for det andre, tatt med tanntråden på jobb. En gang etter lunch tar jeg frem tanntråden i et ellers ettertenksomt øyeblikk og renser tennene mens jeg funderer. Kanskje litt uappetittelig, men jeg tror det er en vinnerløsning.
Jeg har budt 1.100.000,- for dette huset. Budet er gyldig til kl. 15, så inntil da er det bare å vente i spenning. Mitt bud er et godt stykke under prisantydning, men for øyeblikket er det ihvertfall ingen andre som har budt.
Mens vi venter, kan vi jo se på en flygende hund (via Fishbowl).
Nå har min far også fått seg blog. Det betyr muligens at jeg må skifte slagord for min blog, men du har ihvertfall nå muligheten til å lese hva han har å si om språkblomster (dvs. ugress), trafikk og turer i skog og mark.
http://arvidhdahl.blogspot.com/
