Ikke helt patent

Det er patentdirektiv-tider, og jeg har lovet dere noen ord om temaet. Både her og der debatteres om man skal få ta patent på liv, programvare og andre vesentlige og uvesentlige ideer. Prinsippebatten er viktig, for temaet er kontroversielt. Men også enkeltpatenter kan vekke litt ekstra oppmerksomhet. Et patent som nylig fikk en pris for unødvendig forskning, ble utstedt i 1977: US Patent nr. 4.022.227, et patent som dekker en måte å lage hentesveis på.

Metoden består i å dele det gjenværende håret inn i tre deler. Disse legges oppå hverandre på en slik måte at det dekker den bare delen av hodebunnen. Deretter påføres hårspray, og vips er det umulig å oppdage hvor tynt håret er. Genialt, men det bekymrer meg at oppfinneren har enerett på å gjøre dette. For hvis jeg blir tynn i håret, kan han kanskje nekte meg å tildekke min bare skalle på denne snedige måten.

Spørsmålet er dessverre aktuelt, for jeg har tenkt på en ting i det siste. Jeg lurer på om jeg har begynt å få tynnere hår. Egentlig har jeg lurt en god stund, men jeg har ikke turt å spørre noen ennå. Dere er faktisk de første som får vite om disse kvalene. Grunnen til at jeg kvier meg for å spørre, er at jeg er redd alle andre for lengst har sett hodebunnen gjennom håret mitt. Bare ikke jeg. Ingen av dere har sagt noe heller, skånsomme KrFUere som dere er.

Frisøren min har lagt ytterligere sten til byrden. Hun har gått under jorden og etterlatt meg seende ut som et Beatles-medlem. Men selv om det er lenge siden jeg har klippet meg, innbiller jeg meg at jeg faktisk ser ganske ok ut. Og det er egentlig en grunn til bekymring. Håret mitt er i ferd med å bli tynnere, og jeg forsøker ubevisst å skjule det ved å øke lengden.

Hvis det virkelig er slik, står jeg i fare for å bli en mann med hentesveis. Jeg begynner sikkert bare med å dekke over en liten flekk, men gradvis utvikler det seg til å bli en uhyrlighet. Helt uten at jeg skjønner hvor merkelig det ser ut. (Dette er en metafor som passer på mange negative fenomener som oppstår litt etter litt. Som lesere av Ny Veg er dere nok så engasjerte at dere driver og trekker mange fruktbare paralleller allerede.)

Den eneste måten å komme til bunns i problemet på, er å ta tiden til hjelp. Mens jeg venter, skal jeg ta meg en studietur på Stortinget. Fra publikumsplass på galleriet har man nemlig utsikt over Øystein Hedstrøms mesterverk av en frisyre. Hvis ting går den veien for meg, skal jeg være forberedt.

En ting er i hvert fall klart: Jeg akter ikke å trimme bort alt håret hvis jeg blir tynn på toppen. Jeg synes det langt mer sympatisk å ha måne, og barbert skalle er nittiårenes hentesveis. Det er litt synd at det er så mange færre menn med måne nå enn det var før. Det må bety at de fleste enten barberer bort det lille håret de har eller skaffer seg tupé. Begge deler er i tilfelle temmelig stusselig. Hvis ikke det finnes et lite håp? Kanskje alle sammen bruker US Patent nr. 4.022.227.