For et par uker siden var jeg og min tilkommende en tur på Hankø. Vi hadde nemlig nesten ikke vært der før, og jeg tenkte det kunne være artig å se hva slags ø det egentlig er så mye snakk om. Siden vi naturligvis ikke var særlig kjent, fulgte vi bare skiltene til bukten Trouville, kjent fra avisene og sikkert også fjernsyn. At det var en flott bukt kunne vi raskt konstatere, før vi gikk litt videre ut på svaberget. Og mens vi gikk utover dette svaberget og koste oss, så jeg for meg hvordan det gikk bratt ut i vannet, ideelt for et bedre stup. Dette var i den uken hvor det var varmt og sol og badetemperatur, og jeg forestilte meg et godt bad.
Dessverre var det helt uegnet for stuping. Svaberget ved siden av Trouville endte i en slags grunne med små knauser som man i beste fall kunne kaste seg litt forsiktig ut fra. Nå var det altså en fin kveld, og som sagt koste vi oss, så det var like før jeg gikk glipp av muligheten til en skuffelse. Heldigvis tok jeg vare på øyeblikket, og der og da fortalte jeg min kjære (og nå også dere) hvor viktig det er å ta vare på de små skuffelsene i livet. Mulighetene kan være så små og umerkelige at man går glipp av dem midt i hverdagens sus og dus. Det gikk bare et par øyeblikk før vi koste oss igjen, og jeg fikk meg et godt bad litt senere, men jeg husker ennå med glede det lille nederlaget tidligere på kvelden.
