I en samtale rundt middagsbordet i forrige helgs hyggelige besøk hos svigers i Grimstad, kom temaet samtaleemner flyktig opp (en metasamtale der, du!). Marianne hevdet at det ikke er korrekt å snakke om politikk og religion, men jeg mente at det burde det da være. Riktignok kjenner jeg til den regelen, men jeg mente at dette måtte være noe som hadde dukket opp i nyere tid, og at det tvert imot var helt gangbare emner å ta opp tidligere. For eksempel synes jeg å huske fra Dostojevskijs Idioten at man i de russiske selskapene gjerne diskuterte dette. Med denslags litterær ballast burde jeg kunne vinne enhver diskusjon. Men min kjære hadde naturligvis rett. (Igjen.)
Ingen er mer nøye på å gjøre ting riktig enn de som driver med rollespill. Kompendiene til en laiv som foregår i 30-tallets England er således en utmerket kilde til å finne rett skikk og bruk. Og fra kompendiet om nettopp skikk og bruk, finner vi følgende sitat:
Man konverserer bare om trygge temaer. Samfunnsspørsmål, politikk og religion er selvfølglig totalt uakseptable samtaleemner. Trygge temaer er kunst og kultur, litteratur, været, kjendiser, sport, hobbyer og fritidsinteresser, og den evige problemstillingen om hvor vanskelig det er å få tak i godt tjenerskap for tiden. Penger og personlig økonomi er helt uakseptabelt som samtaleemne, det samme gjelder familie og familieforhold!
Dette er jo åpenbart mer aktuellt enn noensinne. Aldri har det vel vært vanskeligere å få tak i godt tjenerskap enn nå!