Min kjære er for tiden på studietur til Budapest, men hun fortalte meg på søndag at øyet var helt fint. Det synes jeg gikk veldig fort, men så hadde vi faktisk bedt til Gud om at øyet skulle bli helt bra og at det skulle gå fort, så da er det ikke så rart.
Vi tror nemlig at Gud ikke har trukket seg tilbake, men hører hvis vi ber til ham, og det det har vi erfart også. (Ellers ville det ikke være noe poeng i å tro på det.)
Forrige gang vi ba om helbredelse, var på 1. nyttårsdag. Marianne hadde fått vondt i magen av all den gode maten, så jeg ba for henne. Etter at jeg hadde bedt en liten stund, sa hun at jeg skulle slutte. Jeg syntes først det var litt rart at hun sa det, men det var fordi det hadde sluttet å gjøre vondt. Med én gang jeg begynte å be, kjente hun at noe skjedde, og ganske fort etterpå hadde hun ikke lenger vondt. Da var det jo ikke nødvendig å be lenger, og vi var veldig glade begge to.