Sjelefred

Det sies at indianere og andre stammefolk mener at når man fotograferer mennesker, stjeler man sjelen deres. For meg er det merkelig at de har klart å forutse dette, for det er helt tydelig at de har et poeng. Man kan bare ta en titt på forsiden av Se og Hør, så forstår man fort at det er sant.

Derfor har jeg blitt litt usikker på om det er så lurt at et portrett av meg følger denne spalten. Spesielt siden det er et bilde i farger. Ukebladene bruker sjelden sort/hvitt-bilder, så jeg antar at de er mindre skadelige for sjelen. Uansett er det best å være forsiktig. Det lureste hadde nok vært å få noen til å tegne meg eller lage en skulptur. For ikke å snakke om en totempæle — det hadde jo virkelig vært noe.

Det er mye som taler for at fotografering tar mer av sjelen jo større zoom fotografen bruker. Superkjendiser er ekstra utsatt, siden mange av dem blir fotografert på svært lang avstand uten at de engang vet om det. Av og til kunne jeg tenkt meg at det var påbudt å skrive på slike paparazzibilder hvilken avstand de var tatt fra, slik at folk kunne forstå hva slags sjelekvaler de er med på å skape når de leser ukeblader. De stakkars kjendisene mister jo sjelen fullstendig. Dessuten er det jo lumpent å ta gratisbilder av folk på fritiden når mange av dem faktisk lever av å bli avbildet. Eller av å selge sjelen sin, kan man kanskje si.

For å unngå at disse plager skal ramme meg hvis jeg blir riks-/verdenskjendis, skal jeg undersøke muligheten for å registrere utseendet mitt som et varemerke (à la Ronald McDonald™), slik at det stort sett blir ulovlig å publisere fotografier av meg uten mitt samtykke. Og hvis det går bra, skal jeg ta patent på meg selv. Mer om patenter neste gang.